anoreksia nevrosa · tilleggsvansker

Skjøre menneske

Jeg husker jeg hørte på sangen Svake menneske da jeg enda var barn. Hvorfor er du så svak, hvorfor er du så svak. Jeg likte den ikke, jeg var redd jeg skulle falle, være feil, patetisk.

Som voksen, har jeg lært at man skal være litt svak. At det er styrke å vise svakhet. Sangen prøvde nok også å si noe om det, at man skal stå for den man er. På sine bein.

Men selv om jeg står for meg, er det ikke hver dag jeg står støtt. Og i dag, hadde jeg time på endokronologisk avdeling pga. den derre alvorlige osteoporosen (benskjørheten).

Når jeg møter leger der, er jeg aldri høy i hatten. Jeg skjelver inni meg. Føler at jeg er en error som de ser på. Og at løsningen som hadde vært å spise normalt, virker så enkel for de, og likevel blir jeg sittende i dette. Uten å klare å endre meg.

Jeg prøver å forklare. At det bare er sånn her jeg klarer å leve. Med meg selv.

Beina er porøse. Sjelen knust. Jeg er utsatt for både brudd og sammenbrudd. Likevel, her er jeg. Er det ok?

Bilde fra 10. juni 2022

En kommentar om “Skjøre menneske

  1. Søte vennen min ❤️ du er alltid bra uansett.
    Vi er alle svake innimellom. Og det er helt greit.
    Sender deg en varm klem, du sterke kvinne

    Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s