Ikke visste jeg, at landet var blitt sommer. Jeg reiste hjem fra sykehuset i går ettermiddag, og fikk kultursjokk. Her ute, hadde våren forlatt meg, og sommeren danset omkring. Jeg måtte på apoteket og bokhandelen og post i butikk, og menneskene rundt meg var strandkjoler og shorts. (Innlegget fortsetter under bildet.)
Etterpå: Det var vakkert å synke ned i stolen uten å fryse. Det var godt med kald Pepsi Max. Å høre musikk i symfonisk via Spotify var frihetsfølelse. Det var fantastisk å åpne posten min, og å begynne å titte på de nye bøkene. Jeg ble en glad ugle. (Innlegget fortsetter under bildet.)
Jeg så med store øyne: så vakre mennesker, varme mennesker, også på innsiden. Det gjør godt. Den klokskapen vil jeg legge til minnet. (Innlegget fortsetter under bildet.)
Kvelden avsluttet jeg med å rusle bittelitt i nabolaget (ca. 7 minutter), og samtidig huske på ei huske (men gav meg fort for ble svimmel nå som jeg er redusert med lungebetennelse) og knipset litt med mobilen, knips-knips-knips. Ikke visste jeg, at lyset var så vakkert, fargene pastellmalerier. Jeg badet i lys.
aspergerinformator.com 