foto · Hverdag · sosialt

Hull på ballongen

Denne skulpturen, stikker seg ut i Ekebergparken, der jeg var på lørdag (9. juli 2022). Den er gul, den er lysende, den er stor, den eksploderer nesten med en erigert penis. Den er absurd, den er grov, den er morsom. Akkurat passe til at man smiler i stedet for å bli støtt. Innlegget fortsetter under bildet.

Den fikk meg likevel til å tenke, som om den brøyt isen, laget hull i eventuelle ballonger inni meg. Jeg ble åpen, jeg ble glad, jeg snakket løst og fast med personalet som var med meg på tur. Vi så framover, på turveiene. Vi så høyt, vi så lavt. Vi betraktet utsikt. Jeg tenker: Dette kan kunst skape. Et pusterom. En fri arena. Terskelen for å være sosial, ble senket for meg. Jeg følte jeg fungerte, litt. Innlegget fortsetter under bildet.

Med kameraet i hendene, kunne jeg fokusere, ta inn og ta med meg hjem. Dette kunsten bød på. Og jeg bød på mer enn jeg av og til gjør jeg også, som om jeg fikk mer å prate om, der vi tre gikk og delte øyeblikker for evigheten, kalt skulpturpark. Jeg følte meg som turist, som om det virkelig var ferie. Jeg ferierte, denne drøye timen.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s