samfunn · tilleggsvansker

På veggen

Man snakker om flue på veggen. Det kan være fint å være, litt spennende. Også snakker man om å møte veggen. Det er spennende på en negativ måte. Kan være ganske skremmende. Som om det vanlige livet forsvinner og blir hardt og mørkt.

Veldig mange mennesker opplever psykisk sykdom i løpet av livet, og depresjon er kanskje noe av det vanligste. Det å møte veggen, er gjerne en kombinasjon av å være deprimert og utbrent.

Jeg har hatt alvorlige depresjoner, som en del av resten av sykdomsbildet, men jeg føler egentlig ikke at det stemmer helt likevel. For selv om alt har raknet, har jeg en livsglede inni meg. Jeg kan bare mangle å være glad i meg samtidig, og å få til å balansere og harmonere alt sammen på en gang.

Jeg synes det er fint at samfunnet er bevisst på varselsignaler. At det er fokus på psykiske lidelser. Jeg håper bare at vi også blir flinkere til å vise hverandre at vi OGSÅ ser de gode tingene vi har sammen med det vonde. Sånn at vi liksom kan få det til å vokse, at vi selv skal få spire.

Får vi mennesker spire sånn, er det vilkår for vekst. Både personlig og i samfunnet. Vi trenger hverandre. Jeg trenger deg, og jeg trenger meg. Selv om det er vondt å innrømme, tror jeg at jeg forstår det.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s