Jeg husker jeg for kanskje 15 år siden skrev om å åpne dagen som en pakke egg. Så varsomt. Og det kan være viktig, når livet er skjørt og kan gå i stykker. Innlegget fortsetter under bildet.
Jeg knuser også meg selv som egg. Og så rører jeg rundt. Noen ganger blir det søtt som eggedosis igjen, andre ganger har jeg ødelagt både for meg selv og menneskene som jeg bryr meg om, som bryr seg om meg. Innlegget fortsetter under bildet.
Egg har også styrke. Proteiner som hjelper musklene. Kanskje er det sånne indre «proteiner» som får meg til å reise meg igjen, i håp om å bli iallfall kylling, om ikke høne? Innlegget fortsetter under bildet.
Mange med autisme er kjent for det med å holde ut. Vi kan fokusere på det samme over lang tid, uten å bli lei, og vi kan jobbe hardt mot samme mål, være målbevisste. Innlegget fortsetter under bildet.
Så eventyret slutter ikke her som for eksempel scramble egg (eggehakk), kanskje heller ei fjør som kan bli til fem høns….
aspergerinformator.com 