Suss

Jeg er ikke så god på forandringer. Men om jeg er med på endringen og vet litt hva den betyr, kan jeg prøve meg. Jeg var hos tannlegen fredag 28. oktober. De var de mykeste, varsomste, ivaretakende… Og det gjorde, helt uten press fra dem, at jeg bestemte: Jeg vil prøve. Jeg vil gjøre et forsøk på å pusse tennene. Sånn av og til. Av og til er mye bedre enn aldri. Når det er over 15 år siden det var en del av dagliglivet mitt, er det et ganske stort steg.

Jeg har kjøpt barne-tannbørste. Elektrisk. Med Spiderman på. Han som kan klatre på vegger, fange skurker og stoppe ran. Jeg har lastet ned en app, som teller ned minuttene (to) mens jeg pusser. Det gir meg et holdepunkt, noe å holde ut i.

Tannbørsten har mykt hodet, og mindre hode enn de for voksne tror jeg. Det gjør det litt mindre «dramatisk» å ha i munnen. Så jeg ikke mister helt pusten og kontrollen, inni meg. Også har den jo, siden den er elektrisk, en dur. Den duren gjør det bedre for meg fordi lyden som kommer av kosten når man børster med de manuelle, blir litt overdøvet. Jeg er sensitiv for lyder, og akkurat lyden av kost går meg ganske mye på nervene. Jeg liker ikke at noen koster gårdsplassen heller! Jo hardere kosten er, jo være er den lyden føler jeg. De mykeste feiekoster er litt mildere mot meg, enn de stive. Jeg blir stiv som heks og får antennene ut, jeg nesten lyner.

Tannbørsten min har reiseetui. Så de gangene jeg våger ut i verden, og forholdene er til rette for at jeg kan få meg en overnatting, har jeg tannbørste med. Min egen, brummende børste som ikke skremmer vannet av meg.

Jeg kommer nok ikke til å klare å pusse tennene så ofte som tannlegene kanskje ønsker. Men jeg føler at jeg imøtekommer god tannhelse litt mer, når jeg prøver dette lille stuntet – uten å miste helt meg selv samtidig. Jeg føler meg ikke presset. Jeg føler meg ivaretatt. Og det responderer jeg godt på, kjenner jeg. Vi vil vel. Jeg har klart 1 kveld, hittil. Kanskje det blir en runde med børsten i dag…. den som lever får se. Og det er nok det dette handler litt om, å prøve å fikse livet mitt, på gode og mindre gode dager.