Det er fint, å leke. Med ord, i sær. Det liker jeg veldig godt. Og det gir meg stemmer til følelsene mine, til tankene mine, og jeg får en annen form. Noen ganger blir jeg veldig morsom. Haha. Og vi kan le sammen, jeg og de som kjenner meg. Fordi jeg kan snu litt på ordene og finne andre perspektiv. På noe som kanskje var litt tråkige.
Jeg leker også med andre ting. Jeg har akkurat begynt å bygge lego, det syns jeg er kjempemotiverende og gøy og skapende i system på et vis. Jeg kjenner mestring, og jeg – jeg er glad. Jeg drømmer om det om natten til og med.
Andre «leker» jeg liker, er huske. Jeg husker på huske, om jeg kan. Det er jo ikke så ofte i mitt voksenliv, men i sommer gikk jeg ned til et huskestativ på et fellesareale like ved der jeg bor, på kveldstid når ingen barn trengte huskene. Da var jeg fri og glad.
Mange med autisme, liker godt å huske. Kanskje er det noe med rutine-bevegelsen. Rytmen jeg får i kroppen. Jeg vet at mange syns det virker rart, å gå ut for å huske når man er så godt voksen. Men, hadde jeg hatt et hus som var bare mitt og jeg kunne hengt en sånn huske-stol som er til innendørs i taksysteaet der, hadde jeg simpelthen elsket det. Det går nok ikke med takkonstruksjonen som er her jeg bor nå, men det er en drøm. Man skal holde på drømmene sine.
Da jeg var barn og barnehagepersonellet mente at jeg ikke lekte og ville ha meg til å leke, kommanderte meg, søkte jeg til huskene. Der var jeg trygg.
Nå for tiden, vil jeg bygge opp litt selvtillit meg legobygging. Jeg fikk noe nytt til bursdagen min som jeg gleder meg til å drive med fremover nå! Sammen med alt dette her, skriver jeg mine dikt og annet jeg tenker på, som hverdagsglimt, med min vri. Si hi-hi!
aspergerinformator.com 