Bygge meg opp ned

Jeg kunne gitt tapt. Jeg kunne dermed tapt. Hele livet. Gått tapt.

I stedet er jeg her. Kanskje gjør jeg store ting små, som kjærligheten (jeg ikke alltid er en del av) kroppen min, døden mange går og er redde for og gjør alt for å unngå. Dette kan være dumt, selvfølgelig, og gjøre meg syk også kanskje, men jeg gjør også noen bra ting i det som kan kjennes vanskelig:
Jeg gjør små ting store. Og da får jeg en sjanse, til å gjøre meg selv lykkelig. Det er ikke en følelse, men noe en gjør, lærte jeg litt gjennom å lese om filosofer og antikken. Og det kan jeg forstå, for når jeg gjør ting, kan jeg kjenne glede. Selv om det er den minste ting.

Nå om dagen, bygger jeg litt på livet. Jeg bygger meg selv opp. Kloss for kloss. Med det geniale leketøyet lego, som kan bli til nesten hva som helst. Jeg har bygget blomster, jeg har bygget frihetsgudinnen, jeg har bygget meg et tre – livets tre? Eller, det er bonsai, som kanskje er ganske evigvarende også i naturlig form. Da bør i alle fall dette i lego ha potensial for et lang liv. Et liv jeg kan vokse i, i tankene. Innlegget fortsetter under bildet.

For jeg tror på at det indre er ganske viktig. Det er også inni meg jeg opplever mye vanskelig. Så kanskje er jeg i en limbo, balansekunst i meg selv. Der jeg må finne passe mye, passe lite, passe godt, passe vondt. Det handler noen ganger om å slå seg til ro med hvordan noe er. Alt kan ikke endres, og kanskje kan jeg leve bedre om jeg godtar det enn å i stedet beskytte meg mot alt som er farlig, for eksempel. Andre ganger kan det handle om å strekke seg litt til, for å få til noe man har lyst til. Det kan være helt konkret å spare opp til noe man har ønsket seg, begynne å trene for å kunne delta i noe man ønsker men som man ikke kan uten øvelse gjør mester 😉

Akkurat nå må kroppen min ha ro sånn fysisk. Men jeg har likevel ønske om å bidra på jobben min, delta i arbeidslivet. Så jeg er på jobben, og jeg jobber godt. Kompromisset blir da at jeg har mer fremtredende smerter enn om jeg hadde lyttet til kroppen. Og – at jeg ikke kan gjøre stort etter arbeidstid. Til gjengjeld får jeg følelse av mestring og å være nyttig i fellesskap – og glede ved det å sitte alene inne med ting inne som bøkene jeg leser, litt lego, skriving når jeg ikke kan gjøre kroppslige sprell / ting utenfor hjemmet i særlig grad, som turene jeg gikk før, utflukter med kameraet. Jeg prøver å være litt kamerat med meg selv, og leke og bygge livet litt godt.