Jeg har litt rare former for vennskap. Venskapene går ofte skeis etterhvert, for folk flest er ikke så glad i repriser på problemer oss i mellom, om episoden er kjip. Jeg er tålmodig, utholdende. Men kan bli alene. Jeg setter likevel pris på andre mennesker og jeg bryr meg om andre. De lever inni meg også etter et vondt brudd. Jeg håper dere har det bra. I dag skal jeg skrive en liten liste her, over fine ting i vennskap OG hvordan jeg har litt alternative vennskap noen ganger også.
- Venner for livet – har jeg ikke fått helt til, sånn jevnt over. Men jeg husker. Jeg husker. Jeg husker de aller tidligste vennskap. Bursdagen da jeg var fem år og fikk my Little Pony og det spruta rødbrus i taklampa da alle vi barnevernene koste oss.
- Alder ingen hindring. Jeg har ofte blitt veldig glad i gamle mennesker. Jeg hadde på hytta naboer i besteforelder pluss alder, som jeg likte kjempegodt å sitte sammen med. Kona i paret hadde rosa leppestift som la seg på tennene da hun spiste vafler og drakk kaffe hos oss. Så fint det var!
- «Amicum esse unum animum in duobus» – «Vennskap (eg. en venn) er én sjel i to legemer» (Aristoteles)
- Da jeg var tidlig tenåring, var norske såpeoperaer nytt. Vi fikk De syv søstre, Hotell Cæsar og Venner eller fiender, sistnevnte på TVNorge. Den hadde en sang – kjenningsmelodi – som klang godt i meg: Skal vi være venner, venner eller fiender…
- Venner i hodet. Når man strever litt med å finne ut av sosiale relasjoner med jevnaldrende, kan det være godt å dikte seg et venneliv i hodet. I hodet het jeg noe annet, jeg var kul og populær og jeg hadde til og med kjæreste. Livet var ikke problemfritt, fantasipersonen hadde en sykdom og, men livet var liksom sosialt rikt – på at noen elsket meg sånn helt. Med en masse feil!
- Visjoner av liv. Jeg kan bruke minityrer som symboliserer den litt store, uforutsigbare virkeligheten. Jeg likte å leke med dukker ekstra lenge i barndommen, og da jeg var stor begynte jeg å bruke dukker igjen i en fotointeresse. Jeg gjør ikke det nå, men jeg bruker mange andre symboler som minner meg om det som var fint – også venner i mellom – i oppveksten. Jeg var også glad i en bamseserie da jeg var tidlig i ungdomsfasen, den heter Forever Friends og jeg kjøpte store og små, og mange fine bursdagskort. Hurra for alle venner (når de fyller år, eller er til!)!
- Jeg kommer ofte med ønsker rundt jul eller bursdag, til de jeg er glad i. Jeg liker å vise de at jeg har tenkt på dem, og blir så superglad om de forstår tankene, verdiene de er for meg. Når jeg får en gave, eller et kort eller hva som helst, blir det helt konkret for meg at de også har meg med i sin hverdag. Det jeg har fått, får en hedersplass og blir ekstra mye brukt.
- Å ha en bestevenn, kan være å være glad i noe eller noen – det trenger ikke være en person. Det kan være en tanke, en følelse, et dyr. Hunden som bestevenn er kanskje en klisjé, men flere ganger i livet har det vært veldig riktig for meg. Og viktig!
- Noen ganger, har jeg gitt venner – ofte i litt annen alder enn meg – hedersmerket «søster».
- Til bursdagen min fikk jeg lego-settet med kafeen fra tv-serien Friends (Venner for livet på norsk). Så, jeg har bygget vennskap den siste tiden, kost meg med tv-serien på DVD og musikk fra serien i Spotify. Jeg håper jeg klarer å bygge godt på relasjoner og ta vare på de jeg er glad i så godt som mulig i 2023. Det hender jeg kommer til kort, og mine rare forsøk blir vonde for andre, misforstått empati, trøbbel i kommunikasjon.
aspergerinformator.com 