Hverdag · samfunn

Gjest på visitt

«Sykdom er hver manns gæst»

Peder Syv 2,259

Dette sitatet, er litt illustrerende. For småbarnsforeldrene for eksempel, som plutselig ligger flatt ut etter at poden er kommet hjem fra barnehagen med omgangssyke. Eller den vanlige vinterforkjølelsen som rammer de fleste, før eller siden. Korona som satte nye rutiner for det meste, flytta oss inn i hjemmene i større grad. Den normale alderdommen som kan gi flere helseplager kanskje, enn man hadde i sin ungdom.

Og nå for tiden, er sykdom gjest i min stua. Gjesten tar for seg, og bestemmer til og med hvor jeg skal sitte. Den hindrer meg i å gå ut av mitt eget hjem i særlig grad. Den setter seg på bakbeina. Om natta, kan den sette i gang tanker, bekymringer og uro rundt situasjonen. Jeg blir holdt våken, som en gal.

Det eneste godet – gjesten får fram språket inni meg, det kreative får delta i sin egen dialog mens vi sitter sånn. Ja, small talk i skriften finnes kanskje, eller – det blir vel mest dikt, skrivearbeid.

Med den uønskede gjesten i mitt hus er det litt vanskelig å konsentrere seg om lesing. Men jeg forsøker noen sider hver dag. Jeg har jo bedre tid når kroppen ikke er i stand til å gå tur for eksempel, og slik har det vært i mange måneder nå. Litt nifst å tenke på. Men enda nifsere å ikke vite når gjesten går igjen. Særlig når jeg aner, han er kommet for å bli. Kanskje trekker han seg litt for seg selv, om han går lei av mitt vante, stereotype – men så er han der igjen, som om han er hjemmekjær her.

Sender med dette en tanke til alle som står i en sykdomsperiode, både de små ting og større lidelser. Sykdom kommer til hver mann. Vi får håpe på de beste prognoser. Jeg er i alle fall glad for at samfunnet er mer friskmeldt i forhold til korona enn for to år siden. Jeg har vært på jobb i dag, og gjort så godt jeg kan, i en ekstrem frykt for at jeg ikke kan få gjøre oppgavene mine i framtiden. Men en dag om gangen, og jeg prøver å sette pris på det som er her og nå – også når jeg har store smerter osv. som hindrer meg i å leve litt mer normalt. For, hverdager kan være fine, både normale og unormale.

Reklame

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s