Her kommer sommerens første måkeskrik fra meg, den dagen vi – natt til i dag – har stilt klokka til rett sommertid:
Jeg har dette litt typiske trekket flere med autisme har med å tenke bokstavlig. I min ungdom opplevde jeg det, ved at jeg misforstod et begrep. Jeg snakket i vei om camping cruiser, da andre plutselig forstod hva jeg sa.
Jeg sa jo camping, det er jo et båt man kan campe i ikke sant? – men det er jo cabin som er rett betegnelse. Det gav mindre mening for meg. Så jeg fryder meg i stedet på tur i hodet, på bøljan blå, sammen med de andre måkene. Vi hadde det alltid koselig på båttur, det var fint å være i båt – jeg, mamma, pappa, hunder når temperaturen og lengden var passe for dem, broren min da vi vokste opp – og litt etterpå og. Noen ganger hadde vi med annen familie på tur og. Dagstur stort sett, men av og til ekte camping med plastbestikk, soveposer i båten eller telt på land. Det var sus, det var cruise.
Jeg liker ordene mine på den type båter, de du finner i de aller fleste havner med dekk, liten eller større kabin og vindskjerm. Begrepet bor i meg! Det er en keeper.