Jeg kan være morsom, og jeg kan synes andre er morsomme og le sammen med dem også. Men jeg trenger å kjenne meg trygg i situasjonen for å ha det ålreit og gøy. Syns jeg humoren er uforståelig, blir det vanskelig. Det blir også vanskelig hvis jeg ikke vet om det er ment morsomt eller ei. Det hender av og til på jobben min med en som tuller med noe som jeg ikke opplever som noe morsomt, og hver dag drar han den «spøken». Han sier, til oss eller til arbeidslederne: ta med hjem? om noe vi pakker eller jobber med. Det er kanskje morsomt én gang, men ikke på denne måten. Gjerne mange ganger om dagen. Jeg blir i denne atmosfæren usikker på hva de andre også tenker, og jeg kjenner at i det der litt usikre, ustabile, med den høye latteren og stemmene, så kan jeg nesten bli litt sint. Inni meg.
Sånn kan jeg også oppleve dagen i dag. Første april. Med å bli litt sint fordi jeg kjenner meg usikker. Det er jo en dag som kan være morsom og litt lettbeint, men også en dag der man ikke vet helt hva eller hvem man kan stole på. På en annen måte enn i hverdagen ellers.
Så jeg prøver å ikke gå være varsom og å gjøre tingene som gjør at jeg føler meg rolig. Det er godt å høre på musikk, lese, kanskje skrive litt. For her er jeg, og det er helt på ekte, ingen verken god eller dårlig spøk! Men jeg skal ikke si at virkeligheten ikke kan være dårlig, men at jeg er her er i alle fall sant. Skriver jeg med et smil. Med ønske om en best mulig lørdag, den første i april, til dere.
aspergerinformator.com 