«Alle sammen har blitt mye bedre»

Asperger og høytfungerende autisme er klassifisert som en gjennomgripende utviklingsforstyrrelse og er en annerledes måte å være i verden på – noe annet enn en sykdom som man kureres fra. 

Jeg prøver å si til meg selv at jeg er ikke feil de gangene jeg føler meg på siden av folk flest. Når jeg fungerer på min måte, jamfør kanskje ikke fungerer som andre. Jeg gir meg ikke, jeg fortsetter å gjøre så godt jeg kan! Når jeg prøver å sette ord på det, hender det at jeg får litt rare svar. Og da tenker jeg – det er ikke bare jeg som ikke forstår.

Jeg blir ikke forstått, kort og godt – og menneskene som misforstår virker som de virkelig tror de forstår. En helsearbeider som jobber med meg, uttrykte at hun hadde jobbet med mange, mange mennesker med Asperger og autisme og at alle var blitt mye, mye bedre!

Bedre, hva er å være bedre? Å bli som de andre? Vi snakket litt mer, jeg fortalte også litt senere om et minne fra sykehuset. Hun sa jeg var jo mye bedre for jeg bor jo her nå.

Jeg bor her i leiligheten. Jeg er her. Jeg lever. Takk og lov! Men jeg ER den samme, jeg trenger samme rammer for å være et levende bilde. Og da er det vondt å oppleve at det at verden har tilpasset seg meg og jeg den, gjør at den som er meg kanskje ytterligere misforstås.

Kanskje er ikke dette innlegget til å forstå for de som opplever «bedring» hos en autist. For meg som er inni autisten meg, så gir dette mening. Det er ikke det at det har noe å si fra eller til for min fungering, men det å strekke seg så langt man kan og så se at folk tror det er helt A4 for meg, det gjør at jeg kjenner at jeg krymper meg i mitt A5 mens jeg liksom også må kompensere, være stor, vise at det er ok – de mener det vel godt – og liksom sitte rakrygget som et stort A3.

Onsdag hadde jeg en god dag på jobben, ekstra god. Jeg ble sett som den som er meg, og akkurat det var mer enn greit – for den som tok seg tiden til å snakke med meg, for å gjøre arbeidsdagene mine gode. Det var godt, og jeg får være med i det gode selskap, det gode arbeid, om enn på en litt snodig måte. Ikke fordi jeg er bedre eller verre, men fordi jeg er meg som også har Asperger syndrom og min måte å være i verden på.