Lørdag rock and roll

I dag er jeg, som i fjor omtrent på denne tiden, på Kulturdøgn i Son. Her er det musikk, kunst og folkehav! Det er åpent for alle, så langt du kan se. Jeg fryder meg, tar bølgen innvendig. Utenpå har jeg med rullestolen min, ikke fordi jeg er in-mobil men for at jeg skal kunne være mer tilstede og nyte det som er å oppleve i et sånt arrangement uten å risikere å bli skumpet borti og dermed være utsatt for ytterligere benbrudd grunnet min osteoporosetilstand. Med stolen med, kan jeg og de rundt meg stole på at jeg får sitte både godt og trygt under denne litt større happeningen: ja jeg skal få oppleve blant annet Tribute to The Rolling Stones sent i kveld! Arena: Son torg. Jeg er også bedre utrustet til å takle mer overraskende elementer sosialt sett i den settingen med rullestol-hjelpemiddelet med, ettersom jeg vil bli mindre sliten av et høyere smertenivå.

Det er likevel litt sårbart og skummelt i dag. Det er første gang jeg bruker stolen min tross det er lenge siden jeg fikk den innvilget og en god stund siden jeg fikk den levert (enda det tok svært lang tid å få en god, godt tilpasset stol!) I dag er jeg takknemlig for prosessen; det at jeg gjennomførte søknad og venteepoker slik at jeg fikk en stol som jeg kan stole på at vil være god for meg over tid(!), ja de gangene jeg måtte trenge den. Nå for tiden kan jeg heldigvis gå mye og har glede av det, men det å være beskyttet i folkemengder kan være alfa omega denne helgen – samt andre helger og dager! Ja, heldigvis har livet både flere artige happenings og FOLK å by på! Jeg er ikke en isolert person og trenger ikke være det når det finnes måter å legge opp dagene på som har rom for meg, et beskyttet rom ute blant andre som også kan være ute og ha det bra sammen, på kryss og tvers av forskjellighetene våre.

Jeg vil være med på å fylle rommet med «love and peace», sprudlende glede, prat og den som er meg – ikke sånn fysisk i kropp men i det som er mellom oss mennesker av dialog og følelser – i dag. Ønsker Feel Good lørdag videre! Roll, jeg mener, rock on kjære Helene! (Hihi. Jeg gir meg litt artig peptalk for å føle meg ålreit så jeg ikke bare er sårbar ute videre i ettermiddag og kveld! Ja… nå kommer jeg igjen!)