På denne dag… i 1999!

Var jeg konfirmant, jøss som tiden har gått tross alt. Og det har egentlig godt bra, sånn alt i alt – siden jeg sitter her, går her, jobber her og har det bra nok på jorda nå. Jeg har kjent meg fra en fremmed planet, men nå er jeg liksom trygg nok i meg selv på at det ikke gjør noe, i alle fall at det ikke gjør ALT. At jeg tross alt har noe ved meg som er ok nok til at jeg kan leve litt til, for og med de som liker meg, bryr seg om meg og kanskje er glad i meg.

I dag har vært en god dag. En arbeidsdag med kundekontakt, baking, prat. Jeg har snakket, smilt, ledd, truffet med noen ord, vært flink å si fra når jeg har tregt bittelitt ned i tempo og så vært fullt med. Jeg har fått hentet airfryeren min hentet på posten, jeg har fått den fint opp på benken min, jeg har feiret helgestart med å lage dessert til hedersgjestene mine i morgen, ser på the voice nå og hjertet mitt gleder meg til å være sammen med noen jeg elsker som elsker meg i morgen. Ja, de som elsket meg til livs. Så i dag, 42 år gammel «konfirmant», fortsatt usikker som da men likevel: jeg har sett at jeg kan klare meg. Med hjelp i hverdagen, men likevel: det er greit nok det også. Er det ikke?

I dag skinner sola, akkurat som 8. mai i 1999. Søndag 9. mai 1999 våknet vi til mange centimeter snø. Akkurat det, får vi håpe ikke repeterer seg 😉

Hilsen Helene aspergerinformator ved godt mot, selv om hun flere ganger har hatt litt for mye følelser og slitenhet denne uka. Jeg har landet på begge beina og er stolt nok av det til at jeg kan tåle at ikke alt her vært hundre prosent tipp topp inni meg- ja hei, god helg! og herregud så mye bra denne dagen egentlig har bevist meg 🙂