Kjøleskap, eierskap

Jeg syns det er vanskelig med kropp, liv, følelser.
Likevel skal det spises. Kroppen må bestå og leve og ha det bra!

Jeg er «heldig» som har vanvittig god oversikt inni hodet mitt på hva som gir hva slags nærings-tetthet, energinivå, ivaretakelse kort sagt. Jeg handler inn via handleliste og pappa (sees snart! 🙂 ) som kjører av sted og fikser opp, fyller kjøleskapet og kjenner til en viss grad: eierskap. Til hverdagslivet mitt her og nå.

Når jeg tar dette ansvaret i samarbeidet – min del av «kaka», regner ut og vet hva jeg får i meg i mest mulig samsvar med kostliste, føler jeg at jeg i alle fall gjør NOE – gjør noe for at ikke benskjørheten videre. Selv om det er vanskelig og tøft på mange måter psykisk sett, kjenner jeg at jeg kan slippe litt av det andre selvhatet, det som ville bebreidet meg for at jeg ikke kan gjøre jobben min nå grunnet de alvorlige beinbruddene både her og der.

Jeg tar ansvar, jeg gjør så godt jeg kan. Det får briste eller bære, men jeg gjør: i det minste en innsats.