Komplementær, autoritær, nær

Jeg leker med bilder og ord. Jeg ser på nytt og ser videre. Fra her og nær(t) til fjern fortid og fokus framover! Gjerne i én og samme suppe, kanskje en håpefull grønn grøt ala jul i juli!

Ja, jeg bare surrer som en humle sånn med ord og bilder for å ha noen konkret å feste følelser og tanker i, noe å lande i, som en blomst å verdsette. Noe som får hverdagen til å henge sammen i det diffuse! Jeg har så lenge jeg kan huske laget egne ordbilder og sett sammenhenger når jeg ser et bilde.

Jeg leser for tiden En dåre fri av Beate Grimsrud, jeg leste den i 2010 og har nå et gjensyn. Der skrev hun om utklippsbøker og da fikk jeg et Déjà vu(!) til eget liv, en tid på akuttpsykiatrisk i 2008, da jeg hadde notatbøker med helt hvite tegneark i i størrelse a5, litt tjukke og gode med stive permer, der jeg klistret alt mulig inn fra magasiner og aviser. Jeg leste Dagbladet for å lage mitt eget portrett og verdensbilde! Ville DU kjent det igjen, eller var min virkelighet så annerledes fordi jeg ser verden også fra mitt perpektiv?

Likevel, DET å klippe ut fra nyhetsmagasiner knyttet meg til noe resten av samfunnet var i, uten å være i det samme. Jeg satte ord på noe i meg som det ikke var ord for. Verken her eller der? Jeg lånte fra Dagblad og VG og fikk et treffende ord for noe mer trivielt, ja det som var «bare» meg og mitt. Ikke noe for andre å synes det er verdt å bry seg med, kanskje. Likevel: ord og bilder som andre forstår, relevante fra den tidens dagens nyheter.

Det var sommer, det var sol, som nå. Jeg leste om lysegrønn purre. Jeg leste dødsannonser. Jeg leste om sommer-atraksjoner i Sverige, fikk en drøm om å reise til Borås, en dyrepark. Realitetene og drømmene ble plassert i notatbøker i stedet for å bare bli parkert. Jeg leste reisemagasiner, så for meg Barcelona dit broren min skulle, klippet ut mine beste reisetips!

Jeg smiler, takker for at jeg har litt klisterhjerne angående minner slik at jeg fortsatt kan huske disse sommerbøkene fra vanskelige tider som likevel var livsviktige tider og dermed: verdt å ha overlevd. Takk og god tur gjennom resten av sommerdagen. Jeg stopper innom matlagings-inspirasjon, hverdagsprat og Dagsrevyen kanskje, ja så klart er det sommer på jorda nå.