… det jeg ikke har våget på mange år. For så å våge og da føle at jeg trenger, trenger ta igjen alt det tapte. Kjenne omsorgen i gode ting. Ting som var forbudte, men som jeg for å virkelig leve videre kanskje kan ha, få i meg, klare å stå i, like, oppleve, dele følelsen av.
Jeg har mennesker rundt meg som kan forstå. Og ikke forstå. Jeg håper å greie å balansere mellom dem, godta at ikke alle (eller noen) kan kjenne sånn som jeg gjør. Ingen ting jeg føler føler jeg halvveis. Jeg er fullt og helt. Og innimellom bare bobler jeg over av glede og jeg kan være også absurd desperat når jeg skal på butikken for at varer på lista er utsolgt eller aldri kommer tilbake til butikken igjen om jeg ikke kjøper «alt» i dag.
Det kan virke som jeg skal til syden når jeg skriver handleliste, at jeg pakker for en chartertur med noe ukjent destinasjon. Der jeg må ta høyde for alt! Jeg er nemlig så nervøs når jeg skriver lista for at ikke alt blir husket, at jeg glemmer, at noe ikke er å finne i vår verden mer.
Heldigvis er det jo stort sett der uka etter også og jeg blir ikke stående i et fremmed land med tom koffert. Likevel, kan kjenne meg rådvill, lettere forvirret og fortvilet, midt i min egen lykke over det jeg får ordnet, vet at er i orden i dag, i morgen, om en måned. Og gjerne tre!
I dag får jeg besøk. Det har jeg også ønsket meg! Jeg skal være på kjøkkenet med henne, vi har et førjulsprusjekt der hun skal lage seg en god konfekt med veiledning fra meg, åh, som jeg elsker å få være akkurat en sånn venn sammen med en som også liker meg!
Søndag har jeg det jeg kaller min omvendte bursdag. Jeg «blir» 20 år. Jeg håper det går godt. At jeg og de jeg er mest glad i har en nydelig ettermiddag og kveld sammen. Kanskje drar vi også på kirkegården der lysene bor siden det er alle helgens dag. Det kan bli bra. Eller: jeg føler, tror og håper det blir bra. En lys dag i mørket. Sammen. For livet. Takk!
