Jeg henter fram et gammelt sommerminne. Jeg var ferdig i sjetteklasse og skulle på tur med korpset. Landet var Tyskland. Denne sommeren, i alle fall vår uke, badet landet i sol. Vi kokte. Jeg fikk rosa gryteører. La meg spole litt tilbake. Jeg skulle være så kul, som de andre jentene. På denne tida. Men… Fortsett å lese Kortklipt hår og solbrente ører
Forfatter: Helene Aspergerinformator
Velkommen til aspergerinformator.com! Jeg heter Helene, er 42 år og har Asperger syndrom. Dette er opplysningsbloggen min. Er du opplyst? Jeg skriver også om hverdagen min og ting jeg interesserer meg for. Mer om meg og denne siden under "About".
Real, reell leseglede
Eg har betrakta verda gjennom Ragnar Hovland sine favorittgleder i ei bok med kvardagsbetraktningar: Norske gleder (Samlaget 2002). Tekstene gjorde kvardagene eg las boka om til små lesefestar! No er du invitert. Eg fekk lese om pannekaker. Ei rekke eigne minne byrja danse i hovudet mitt, nett som eit eventyr var det – og som Hovland… Fortsett å lese Real, reell leseglede
Traumatisert på bar bakke
Noen ganger, skvetter jeg litt i min egen hverdag når fortiden kommer inn i leiligheten min. Jeg vet ikke om de rundt meg ser det, eller kan fatte hva som skjer på innsida mi akkurat da. Det handler om minner av å være pasient på sikkerhetsavdelinger. Det handler om å være pasient som noen alltid… Fortsett å lese Traumatisert på bar bakke
Minneord
Vi og jeg skriver 22. juli 2023. Vi minnes. Jeg minnes. Dagen det tragiske skjedde. En dag man tenker aldri vil gå over. Det er sant. Samtidig, er jeg her. Og du som leser er her. Heldigvis! Men mange har mistet noen nære. Alle har fått erfare at noe verdifullt, det mest verdifulle, menneskene selv,… Fortsett å lese Minneord
Å vente forgjeves
Tegneserier er mye mer enn Donald Duck. På godt og vondt, for samtidig som det er fantastisk at litteratur kommer i mange former er det vondt å vite at det er så mye vanskelig i verden det er viktig at blir formidlet. Med tegneserieroman-formen, blir vanskelig, komplisert historie lettere for meg å leve meg helt… Fortsett å lese Å vente forgjeves
Essensielle ansikter
Noen ganger kan man føle seg uviktig. Noen snakker om puslespillbiter rundt autisme. Jeg tenker litt på å finne plassen sin, som en brikke i det store bildet. Det er ikke alltid så lett å passe inn. Men et eller annet sted, gjør en det. Noen "biter" man treffer i livet, gjør større inntrykk og… Fortsett å lese Essensielle ansikter
Sjonglere i møbel-hus
Mandag var jeg på IKEA - det syns jeg er en fin happening i sommerferien. Stumtjenerne hilser meg velkommen. Garderobene er klare til fulle antrekk. Bokhyllene står på rekke og rad. Sofaene inviterer. Jeg setter meg ned. Ser meg omkring. Er dette en del av fremtiden min? Jeg ser på en seng, smiler en drøm.… Fortsett å lese Sjonglere i møbel-hus
Sceneteppet – eg meiner hjartet mitt – går opp
Eg vart engasjert av ei rett god ungdomsbok om å vere skeiv, mellom anna: Sceneskifte av Kari Mathilde Hestad (Samlaget 2023). Alex går på ungdomskulen og spelar i band. Ho brukar å sjå kjærasten sin Ronja når ho er ferdig med bandøvinga, Ronja sit og teiknar i skisseboka si. Men no er det ingen Ronja. Ikkje ei bok med… Fortsett å lese Sceneteppet – eg meiner hjartet mitt – går opp
Gikk en tur på stien
Wordless Wednesday / ordløs onsdag #271. (Hvis du kommer til innlegget via forsiden, klikk på bildet eller overskriften for å se alle bildene.)
Briste eller bære
Livet går sin skjeve gang. Noen ganger er det opptur, andre ganger er det noe som faller sammen. Kanskje hele meg selv. Eller relasjoner som er viktige. Jeg prøver å stå sammen i det som er felles, klare meg i samspillet, selv om jeg ikke er god til alt. Ikke engang på å leve. Men… Fortsett å lese Briste eller bære
aspergerinformator.com 