På jobben her om dagen, i pausen, betraktet jeg håndflatene mine: Mine hender er ikke fulle av blomster. De har i stedet sine egne grener, linjer av vanskelige tider risset inn i seg. Disse "historiefortellerne" er bleke, tonet ut. De er ikke skrift som skriker, ikke lenger: store bokstaver, på en måte. Kanskje de kan… Fortsett å lese Linjer over grobunn
Forfatter: Helene Aspergerinformator
Att og fram (journey)
Wordless Wednesday / ordløs onsdag #317) Hvis du kommer til innlegget via forsiden, klikk på bildet eller overskriften for å se alle bildene.)
Juni-pust
Jeg har vært ute i nærmiljøet og i hagen. Sommeren er her, tross juni har vært kjøligere enn normalt. Jeg har sett en del på sport på tv. Jeg har kost meg med fotball-EM for å nevne det ene. Ellers ser jeg fram til OL nå med både friidrett og håndball x både kvinner og… Fortsett å lese Juni-pust
Pergament
Pergament er laget av død dyrehud. Pergamentet var dyrt "papir". Når man skrev på det, ble ofte det øverste laget hvisket ut igjen for å bruke pergamentet på nytt. Det bar på flere historier, der de utviskede stod igjen som bleke rester av forhistorie. Huden min, har vært et pergament. Jeg har preget det med… Fortsett å lese Pergament
Diktkontakt
Eg har lese Pennen den blå - samla dikt for barn og unge av Einar Økland (Samlaget 1992). Eg vart yr og kry, og også nyfiken på barnets perspektiv gjennom Øklands vaksenblikk. Eg vandra gjennom samlinga, på sporet av blikkontakt og kjente snart: ein diktkontakt. Eg fekk auge på meg sjølv, midt i alt – med pennen i… Fortsett å lese Diktkontakt
Språkhistorie
Jeg går i gamle minner, ord som ikke forsvinner: Omforlatelse. Jeg søker opprinnelsen. Jeg finner ordets betydning hos Store norske leksikon: "Ordet brukes som tiltaleord med betydningen unnskyld eller om forlatelse."Jeg rusler i min egen opprinnelse. Tilbake til før start, to ledd bak i tid. Jeg går ikke til min far, som jeg har daglige gode… Fortsett å lese Språkhistorie
Løs, ledig og tilfeldig som promp?
Jeg prøver å navigere rundt, småsnakke med andre rundt meg. Men min small talk virker ikke til å være sånn som de andres. De andres virker løs, ledig og spontan. Dere klarer å skyte inn noen ord når dere har lyst, og å skravle videre over tausheten hvis den oppstår. Jeg også snakker lett og… Fortsett å lese Løs, ledig og tilfeldig som promp?
stamtre, skrivende historie (lest)
Jeg har lest debutboka til sveitsiske Kim de I´Horizon - Blodbok (Cappelen Damm 2024, lesereksemplar fra forlaget). Det er en roman om kjønn og språk og en mer enn leseverdig både familie-, samfunns-, og identitetshistorie. Jeg-personen identifiserer seg verken som mann eller kvinne og det var derfor en bok som virket høyaktuell nå i måneden der… Fortsett å lese stamtre, skrivende historie (lest)
Å langsomt…
...bli voksen. Jeg har så godt som bestandig tror jeg, opplevd det truende, vanskelig og dramatisk med forandringer. Det har gitt seg utslag også rundt dette å bli voksen, naturligvis. Å gå fra barnet til den voksne personen meg har føltes opprivende uten at jeg har klart å la meg rive med, bli med på… Fortsett å lese Å langsomt…
harmoni/disharmoni
Jeg lever ofte i en svart-hvitt verden tross den oppleves fargerik og sterk på samme tid. Det handler om at jeg ikke greier å være i nyansene. Jeg må har svart på hvitt hva som er godt eller dårlig, rett eller galt, ja eller nei - kort sagt. Lengre fortalt: går jeg imot noe som… Fortsett å lese harmoni/disharmoni
