I dag er det starten på arbeidslivet igjen. Tilbake fra ferietiden. Jeg har jobbet redusert (delvis sykmeldt) lenge, men likevel har det å ha ferie vært helt annerledes enn når jeg har følt at jeg skulle vært på jobb - hvis jeg hadde vært frisk. I ferien, har jeg vært mer lik "de andre". Jeg… Fortsett å lese strekke seg, meg
Kategori: kroppen
Blå melankoli med fin symbolverdi
Jeg husker jeg redigerte dette bildet litt blått, ala "den blå hesten", av en hest jeg fotograferte på sykehuset, for å gi fremkalle den på en sparebøsse og gi den som et symbol til noe fint å spare til i framtida. Jeg følte det var en fin gave fordi den sa at jeg tenkte noe… Fortsett å lese Blå melankoli med fin symbolverdi
Livet som en flytur
Hvis livet var en reise høyt i sky, hva ville jeg hatt med? A) En egen maske til å beskytte meg selv først, være på den sikre siden? eller en B) Fallskjerm så jeg kunne nyte svevet, også på vei ned, og danse med livet en siste langsom gang Kanskje et vanskelig valg, likevel lyser… Fortsett å lese Livet som en flytur
Strekk i regninga, anti-krøll på tapeten
Jeg tenker på ting som ikke blir som planlagt: helt uten at man kunne forutse dem. Det skjedde meg lørdag formiddag. Jeg mest sannsynlig brakk brystbenet og legevakten kom hjem til meg. Med enda en slik skade, er det så klart ytterligere fysisk smertefullt for meg nå. Til grensen til det ekstreme. Den påvirker meg… Fortsett å lese Strekk i regninga, anti-krøll på tapeten
Facebook-status 15. juli 2025
Det er sjelden jeg skriver på Facebook. I dag ble det noen linjer i morgentimene. Litt i desperasjon over (brukket brystbein), litt i lengsel og litt i kjærlighet til livet som finnes. Et bedre, forhåpentlig mer lystig innlegg, kommer i bloggen senere i dag. Enda et brudd, er det lov å gråteEr det lov å… Fortsett å lese Facebook-status 15. juli 2025
Den følelsen… (skrevet i ettertid)
Den følelsen av å glemme, ikke ha helt kontroll på dagene gir meg ubehag. Jeg glemte å skrive bloggen og oppdaterer nå i ettertid og det kaver meg litt opp, derfor må jeg i alle fall skrive inn og forklare for meg selv, fylle inn det tapte mens jeg kjenner meg fortapt. Mitt faste og… Fortsett å lese Den følelsen… (skrevet i ettertid)
Smerten og gleden
Jeg tenker litt på livet mitt og hvordan det er å være Helene nå for tiden. Jeg kjenner smertene i ryggbruddene skjære gjennom marg og bein noe som naturlig nok gjør meg sliten, medtatt og også en del urolig. Samtidig kjenner jeg alt det andre, det på den andre siden, som jeg virkelig klarer å… Fortsett å lese Smerten og gleden
Inn-i-kroppen-opplevelse
Begrepet "ut av kroppen-opplevelse" er noe de fleste av oss har hørt og mange kjent både én og flere ganger. I det siste har det skjedd noe motsatt i meg, noe som handler om at det jeg kanskje ikke trodde skulle skje, ikke våget å frykte en gang, er faktum. Hos ortopeden fikk jeg virkelig… Fortsett å lese Inn-i-kroppen-opplevelse
Autistisk glede, ro og velvære – både isolert og sosialt
Når jeg er urolig, kan jeg ta meg selv i å vugge. Ofte setter jeg meg på gulvet også, og i det minste i stolen min om tilstanden er litt bedre enn ved første beskrevet situasjon, men likevel litt vanskelig å være i. Da blir noe som kjennes kanskje abstrakt, konkret. Der jeg vugger litt… Fortsett å lese Autistisk glede, ro og velvære – både isolert og sosialt
Alene i mørket(?) – ser jeg lys i fjeset…
Som regel har jeg det bra, i det som er. Likevel har det vært litt tungt i det siste. Jeg har prøvd, i angst for både kroppen min sin situasjon og livet (døden) videre, å sette ord på det som bekymrer meg. Og da ser jeg, at det ikke er så lett å blir forstått.… Fortsett å lese Alene i mørket(?) – ser jeg lys i fjeset…
aspergerinformator.com 