Det er sjelden jeg skriver på Facebook. I dag ble det noen linjer i morgentimene. Litt i desperasjon over (brukket brystbein), litt i lengsel og litt i kjærlighet til livet som finnes. Et bedre, forhåpentlig mer lystig innlegg, kommer i bloggen senere i dag. Enda et brudd, er det lov å gråteEr det lov å… Fortsett å lese Facebook-status 15. juli 2025
Kategori: kroppen
Den følelsen… (skrevet i ettertid)
Den følelsen av å glemme, ikke ha helt kontroll på dagene gir meg ubehag. Jeg glemte å skrive bloggen og oppdaterer nå i ettertid og det kaver meg litt opp, derfor må jeg i alle fall skrive inn og forklare for meg selv, fylle inn det tapte mens jeg kjenner meg fortapt. Mitt faste og… Fortsett å lese Den følelsen… (skrevet i ettertid)
Smerten og gleden
Jeg tenker litt på livet mitt og hvordan det er å være Helene nå for tiden. Jeg kjenner smertene i ryggbruddene skjære gjennom marg og bein noe som naturlig nok gjør meg sliten, medtatt og også en del urolig. Samtidig kjenner jeg alt det andre, det på den andre siden, som jeg virkelig klarer å… Fortsett å lese Smerten og gleden
Inn-i-kroppen-opplevelse
Begrepet "ut av kroppen-opplevelse" er noe de fleste av oss har hørt og mange kjent både én og flere ganger. I det siste har det skjedd noe motsatt i meg, noe som handler om at det jeg kanskje ikke trodde skulle skje, ikke våget å frykte en gang, er faktum. Hos ortopeden fikk jeg virkelig… Fortsett å lese Inn-i-kroppen-opplevelse
Autistisk glede, ro og velvære – både isolert og sosialt
Når jeg er urolig, kan jeg ta meg selv i å vugge. Ofte setter jeg meg på gulvet også, og i det minste i stolen min om tilstanden er litt bedre enn ved første beskrevet situasjon, men likevel litt vanskelig å være i. Da blir noe som kjennes kanskje abstrakt, konkret. Der jeg vugger litt… Fortsett å lese Autistisk glede, ro og velvære – både isolert og sosialt
Alene i mørket(?) – ser jeg lys i fjeset…
Som regel har jeg det bra, i det som er. Likevel har det vært litt tungt i det siste. Jeg har prøvd, i angst for både kroppen min sin situasjon og livet (døden) videre, å sette ord på det som bekymrer meg. Og da ser jeg, at det ikke er så lett å blir forstått.… Fortsett å lese Alene i mørket(?) – ser jeg lys i fjeset…
negative fortegn
Jeg smiler litt, når jeg får ord og ideer i hodet, litt ut i løse lufta. Jeg kan se ut som et tåpelig glis! Det var i grunnen og forøvrig kallenavnet mitt på ungdomsskolen: "gliset". Jeg hadde kanskje ikke så ofte så mange uttalte ord, sjenert og forsiktig var jeg nok, men jeg virkelig smilte!… Fortsett å lese negative fortegn
På bedringens vei
Når man er syk, er det ofte en del behandlinger og/eller kontroller man skal igjennom for å se om det går rette veien. I morgen peker ferden til sykehuset igjen, der en konultasjon på akuttortopedisk poliklinikk venter meg. Jeg skal ta nytt røntgenbilde slik at vi kan få se hvordan det ligger an med kragebeinsbruddet… Fortsett å lese På bedringens vei
Sommerkroppen
Det er ofte mye prat, i forkant av sommer, om sommerkroppen. Jeg er av de som satte litt pris på sangen sommerkroppen som ironiserte dette litt. Tross alt!Samtidig tenker jeg på en del vanskelig om sommerkropp selv også, dumme naive drømmer om å se bedre ut. Nå er det mange som gleder seg til å… Fortsett å lese Sommerkroppen
Jeg øver på å være voksen
For meg, var det veldig vanskelig å oppleve forandringene fra jeg var barn til å "plutselig" få en dame-kropp. Det med forandringer, er ikke min greie å takle - spesielt godt. Mange med autisme trenger forutsigbarhet. Men - livet er ikke forutsigbart!Jeg har innsett at jeg jo har livet - jeg er jo levende -… Fortsett å lese Jeg øver på å være voksen
aspergerinformator.com 