Vi og jeg skriver 22. juli 2023. Vi minnes. Jeg minnes. Dagen det tragiske skjedde. En dag man tenker aldri vil gå over. Det er sant. Samtidig, er jeg her. Og du som leser er her. Heldigvis! Men mange har mistet noen nære. Alle har fått erfare at noe verdifullt, det mest verdifulle, menneskene selv,… Fortsett å lese Minneord
Å vente forgjeves
Tegneserier er mye mer enn Donald Duck. På godt og vondt, for samtidig som det er fantastisk at litteratur kommer i mange former er det vondt å vite at det er så mye vanskelig i verden det er viktig at blir formidlet. Med tegneserieroman-formen, blir vanskelig, komplisert historie lettere for meg å leve meg helt… Fortsett å lese Å vente forgjeves
Essensielle ansikter
Noen ganger kan man føle seg uviktig. Noen snakker om puslespillbiter rundt autisme. Jeg tenker litt på å finne plassen sin, som en brikke i det store bildet. Det er ikke alltid så lett å passe inn. Men et eller annet sted, gjør en det. Noen "biter" man treffer i livet, gjør større inntrykk og… Fortsett å lese Essensielle ansikter
Sjonglere i møbel-hus
Mandag var jeg på IKEA - det syns jeg er en fin happening i sommerferien. Stumtjenerne hilser meg velkommen. Garderobene er klare til fulle antrekk. Bokhyllene står på rekke og rad. Sofaene inviterer. Jeg setter meg ned. Ser meg omkring. Er dette en del av fremtiden min? Jeg ser på en seng, smiler en drøm.… Fortsett å lese Sjonglere i møbel-hus
Sceneteppet – eg meiner hjartet mitt – går opp
Eg vart engasjert av ei rett god ungdomsbok om å vere skeiv, mellom anna: Sceneskifte av Kari Mathilde Hestad (Samlaget 2023). Alex går på ungdomskulen og spelar i band. Ho brukar å sjå kjærasten sin Ronja når ho er ferdig med bandøvinga, Ronja sit og teiknar i skisseboka si. Men no er det ingen Ronja. Ikkje ei bok med… Fortsett å lese Sceneteppet – eg meiner hjartet mitt – går opp
Gikk en tur på stien
Wordless Wednesday / ordløs onsdag #271. (Hvis du kommer til innlegget via forsiden, klikk på bildet eller overskriften for å se alle bildene.)
Briste eller bære
Livet går sin skjeve gang. Noen ganger er det opptur, andre ganger er det noe som faller sammen. Kanskje hele meg selv. Eller relasjoner som er viktige. Jeg prøver å stå sammen i det som er felles, klare meg i samspillet, selv om jeg ikke er god til alt. Ikke engang på å leve. Men… Fortsett å lese Briste eller bære
Historiske konturer
Jeg har lest et stykke historisk litteratur til, en roman av Roy Jacobsen om krigsårene 1939 -1945 - De uverdige (Cappelen Damm 2022). Her følger vi en gjeng gutter og jenter fra en bygård på østkanten i Oslo. Norge ligger under tysk okkupasjon. Det er trangt på hjemmebane og de unge bidrar på kreativt vis… Fortsett å lese Historiske konturer
Kommuneparasitten
Når jeg er ute på tur og har med meg fotografiapparat (eller bruker kameraet på mobilen) tar jeg med meg inntrykk utenfra inn i det jeg kjenner eller tenker i mitt daglige liv. I Nesbyen i Viken fylke så jeg denne skulpturen som heter "Kommuneparasitten". Jeg tenkte litt på meg selv der jeg bor i… Fortsett å lese Kommuneparasitten
Dyrisk minne
På tv-skjermen ruller det reklame, og nå for tiden er det en lengre reklamefilm fra Plan Norge som går igjen. Om att og om att. Den vekker et minne i meg, som kanskje forteller noe om meg og min måte å være i verden på. Jeg har aldri vært med i en fadderordning der jeg… Fortsett å lese Dyrisk minne
aspergerinformator.com 