På tv-skjermen ruller det reklame, og nå for tiden er det en lengre reklamefilm fra Plan Norge som går igjen. Om att og om att. Den vekker et minne i meg, som kanskje forteller noe om meg og min måte å være i verden på. Jeg har aldri vært med i en fadderordning der jeg… Fortsett å lese Dyrisk minne
Rein med lysekrone
Hverdagen, har flere lystpunkt. Denne ferien også. For eksempel å være sammen med familien, se flott natur, lese bøker og ha egen tekst å jobbe med. Rundt meg nå: Sauebjeller. Grønt gress på taket. Inni meg nå: Tanker som snakker av seg selv. Et fargekart som gir harmoni til kontraster. Jeg driver og planlegger farger… Fortsett å lese Rein med lysekrone
Mauren under steinen
Jeg har mange naturlige og gode minner fra alle somrene da jeg drev og vokste opp. Jeg husker de små maurene. Noen som var i tue, andre som hadde inntatt Honni Korn-boksen. Det kanskje vel så sterke minnet, lå under en stein. Da vi løftet på den, kom en helt ny verden til syne. Hundrevis?… Fortsett å lese Mauren under steinen
Så mørkt at det blir lyst og så lyst at det blir mørkt
Jeg har mine greier. Utfordringer som jeg står i. Urimelige indre griller sett utenfra. Det kan gjøre at det er ganske mørkt å være til, når ingen kan forstå og jeg kjenner jeg er: en belastning. Men når det er mørkt, evner jeg også å sette veldig pris på alt som er fint, som andre… Fortsett å lese Så mørkt at det blir lyst og så lyst at det blir mørkt
Himmelen ned på jorda
Wordless Wednesday / ordløs onsdag #270. (Hvis du kommer til innlegget via forsiden, klikk på bildet eller overskriften for å se alle bildene.)
Sommerlig pausefisk
Helgen som inneledet sommerferien min 2023, leste jeg Sommeren uten menn (Aschehoug 2011) på lørdagskvelden og søndagen, av Siri Hustvedt (fun fact: en av USAs skjønnlitterære forfattere, jeg har levd i en fiksjon der hun var en helnorsk forfatter!), rett etter å ha nytt en lengre historisk roman (Søsterklokkene av Lars Mytting). Denne lesningen ble… Fortsett å lese Sommerlig pausefisk
Sitte på hendene
Noen ganger, blir man hjelpesløs. For seg selv, for andre. Jeg er ofte der, at jeg ikke kan gå videre. Det er for vanskelig med større endringer. Jeg prøver i det små å være den beste utgaven av meg selv. Hvem er jeg? Jeg er skilpadde. Går sakte og gjemmer meg i skallet mitt. Samtidig,… Fortsett å lese Sitte på hendene
Diffus
Arbeidsukene har pause. Det er tre uker med sommerferie. I dag er første dag i denne tre ukers perioden. Dagene er kanskje mer diffuse i feriemodus, uten faste plikter. Det er likevel, noe i meg, som aldri greier helt å ha det diffust. Jeg fyller dagene med planer og liv. Mitt liv. For andre, kan… Fortsett å lese Diffus
Klokketro magi
Da jeg i 2022 leste en del historiske romaner, først av Aina Basso, fikk jeg øynene opp for denne romansjangeren. De gav meg en ekstra dimensjon. Nå er jeg akkurat ferdig med Søsterklokkene av Lars Mytting (Gyldendal 2018), den første boka i trilogien Hekne. Etter den følger Hekneveven og høsten 2023 kommer Skråpånatta ut. Romanen… Fortsett å lese Klokketro magi
Husker du
Jeg tenker på pårørende, i tykt og tynt. Min nærmeste familie. Som er her. Alltid vært her. Og jeg tror ikke de går. Fra meg, altså, som et valg. Vi holder ut, det vonde, det gale og får oppleve det fine. Sammen. Jeg håper for framtiden, i livet vi har. Jeg har likevel noen minner.… Fortsett å lese Husker du
aspergerinformator.com 