Et flertall er tilbake i hverdagen sin etter ferietid. Til uka, begynner også flere av de høyere utdanningene og grunnskolen kommer i gang rundt den nittende august. Jeg har tenkt en del på, når jeg er på vei til eller fra noe - enten jobben min eller en avtale på fritiden - at jeg hadde… Fortsett å lese Kollektivt
Stille gripende
Jeg har lest Kazuo Ishiguros roman Resten av dagen fra 1988 som utkom på norsk i 2017 (Cappelen Damm), det samme året som forfatteren fikk nettopp Nobelprisen i litteratur. Resten av dagen skriver fram et historisk godt selvportrett av en butler, hans arbeidsforhold og betraktningene hans av menneskene han har møtt i sin tjeneste. Romanen handler… Fortsett å lese Stille gripende
Lille frøken kantarell
Vil du være med meg hjem i kveld? I sommerferien min opplevde jeg mye fint. Både opplevelser og egen mestring av det helt vanlige - og gode - livet. Jeg fikk for eksempel plukke noen kantarell og lage pizza da jeg var feriegjest! I de nye minnene jeg får, har jeg med meg gamle -… Fortsett å lese Lille frøken kantarell
Friday I´m in love?
Når kroppen har litt problemer med noen oppgaver, kan det være ekstra godt å roe litt ned. Også hodet mitt, som blir følelsesmessig påvirket av å stadig føle jeg er en belastning når jeg ikke kan gjøre alle mulige slags oppgaver, kan ha godt av å skru av "den følelsen", og bare nyte: Det er… Fortsett å lese Friday I´m in love?
Når dagene sklir ut
Jeg er en person som responderer godt på forutsigbarhet. Jeg har faste mønstre på dagene mine, som jeg følger. Jeg står opp til en senest tid hvor dag (07.00 om jeg ikke er oppe fra før). Jeg har en del andre faste holdepunkter gjennom dagene. Jeg har også mine vante ting jeg spør "alle" rundt… Fortsett å lese Når dagene sklir ut
Kjøreplan
Wordless Wednesday / ordløs onsdag #322) Hvis du kommer til innlegget via forsiden, klikk på bildet eller overskriften for å se alle bildene.)
Vektløse ord?
Noen ganger, egentlig ganske ofte, kan jeg oppleve at setningene mine virker vektløse, som at jeg sender de ut i lufta uten at de lander. Jeg mottar ikke respons på det jeg sier, og undrer: er jeg ikke hørbar? Antakelig er folk enkelt og greit bare opptatt med egne tanker eller scrolling på telefonen. Men… Fortsett å lese Vektløse ord?
Årets 52 uker – en utvidet adventskalender!
Jeg kom til at vi er i uke 32 og tenkte: Noen ganger blir jeg stresset av tiden som forsvinner, men også - den byr jammen på mye underveis å holde fast i og få lov å være, dele, sveve i og på. Små og store overraskelser på godt og vondt, men heldigvis mest som… Fortsett å lese Årets 52 uker – en utvidet adventskalender!
Helgodt
På julis siste dag fullførte jeg lesingen av Lars Saabye Christensens Halvbroren (Cappelen Damm 2001). Roman-fortellingen fortelles av Branum som skriver filmmanus. Vi beveger oss i hele historien, stykkevis og delt til jeg sitter igjen med et helgodt livsportrett! La meg fortelle litt. Branum blir født noen få år etter krigen, etter halvbroren sin Fred… Fortsett å lese Helgodt
Kirkeklokkene ringer (hello life!)
Jeg reiser i assosiasjoner. Jeg går i tankene. Jeg går opp en bakke. Jeg nesten løper, tross motstand i vind, motvind. Er det kirkeklokkene som ringer i hodet, bruser i trærne? Over oss, i oss. Vibrerer vi? under fuglesang. Jeg strekker ut hånda, prøver å gripe din. Har du gått ut av tiden? Er det… Fortsett å lese Kirkeklokkene ringer (hello life!)
