Aspergere som skader seg selv – finnes de?

Noen med Asperger syndrom har tilleggsvansker. Ofte kommer de som en konsekvens av at man har prøvd å passe inn i et samfunn man aldri finner seg til rette i. Heldigvis rammes ikke alle av tilleggsvansker. En av mine tilleggsvansker er anoreksi.

En annen av mine tilleggsvansker, er selvskading. Tar man meg i mot med åpne armer, får man en pakke som har fysiske arr. Jeg trenger masse kjærlighet, men jeg trenger også å skade meg. Jeg tror vi kan snakke om et ballansebehov i ytterkantene og når behovet ikke er dekket, svever jeg som en astronaut i løse lufta. Jeg mangler imidlertid drakten som skal holde meg trygg i verdensrommet. Drakten har jeg ikke lyktes med å finne i jakten på andre strategier. Jeg er og blir en enten eller.

Min selvskading handler om at jeg aldri føler jeg er ok som jeg er, men det stikker dypere. Det handler ikke om å straffe meg eller om et behov for oppmerksomhet. Det handler om å henge sammen i verden og å tilhøre den. Jeg føler meg ikke hel innvendig meg. Når jeg skader meg, blir jeg mindre hel utenpå og mer ødelagt. Synlig ødelagt harmonerer med det jeg føler jeg er inni meg. Dette er vanskelig for de rundt meg å skjønne og enda vanskeligere å akseptere. De henger ikke med på den automatiske logikken min. Skadingen er noe konkret, som folk forholder seg ulikt til.

Når jeg ikke henger sammen for de rundt meg, henger jeg enda mindre sammen inni meg. La meg prøve å forklare logikken min. Tenk deg at du går inn i en kafé, og på menyen står det diaré. Du må ha noe fra menyen, for du er så sulten og tom. Det, diaré, er det eneste du kan få: Nemlig noe som herjer og ødelegger den allerede slitne kroppen din. Sånn er det når jeg ikke henger sammen og kjenner på ubalanse. Det er bare én ting på menyen: Å skade meg. 

Du møter ikke den siden av meg til vanlig. Fordi jeg ikke vil trigge eller skape bekymring men tvert imot opplyse om Asperger, kommer dette aldri til å bli en blogg om selvskading. Det har jeg ikke plass til! Min skading tar nok plass som den gjør og lager mange begrensinger for livet mitt. I stedet for å bruke «spalteplass» i bloggen, er jeg stort sett ved tastaturet for å formidle og være til for andre som er tilstede, nært eller fjernt.

Jeg må likevel ivaretas av de rundt meg når det går galt. Jeg må ikke kjeftes på. Fordi, det handler om så mye annet enn å skade seg. Det handler om å bare ha én strategi (les: diaré) for å få loggikken til å gå opp, jevne ut ballansen og føle en viss tilhørighet til verden. Jeg må få høre til jeg også, selv om jeg gjør noe galt når jeg skader meg og selv om det i andres øyne er en syk tilnærming til meg selv og andre mennesker jeg tar i bruk. Nettopp fordi selvskadingen handler om å høre til verden og å finne seg selv i den snarere enn om å flykte fra det vonde, skiller nok aspergere som skader seg selv en del fra andre selvskadere. Jeg gjør i alle fall det.

Obs! Som med andre tilleggsvansker, hender det at selvskadingen oppdages og at asperger-problematikken i bunnen ikke blir fanget opp.
Obs 2! Man kan ha Asperger syndrom uten å skade seg selv. Heldigvis!

Reklamer

6 kommentarer om “Aspergere som skader seg selv – finnes de?

  1. <3så bra,har mye og lære av deg. har en i nærmeste krets som sliter og som selvskader plusss mye angst problematikk ,angst annfall hvor x ikke får puste osv. vanskelig og forstå hvorfor selvskading men fikk svar på noe her:)<3takk. take care.

    Liker

  2. Jeg har sett på selvskading som en måte å ha kontroll. Å ha en smerte som man bestemmer over selv er lettere enn alle de smertene som man ikke kan kontrollere. Jeg ser nå at min innfallsvinkel har vært for snever. Igjen har du gjort meg klokere. Takk

    Likt av 2 personer

  3. Dette klarer jeg rett og slett ikke å forstå. Men jeg aksepterer at slik kan det være for noen. Jeg hadde en god venn som skadet seg selv i perioder. Hun klarte aldri å få meg til å forstå HVORFOR, men hun sa flere ganger at det ikke hadde noe med kontroll å gjøre, – heller tvert om….

    «Men livet er en naken ting, du har det, når du ikke vet det, men når du gir deg tid til å lete, går du i ring»…. (Arnulf Øverland)

    Likt av 2 personer

  4. Innmari viktig at du skriver om dette. Jeg selvskader ikke – så det er helt riktig at det finnes Aspergere som ikke gjør det. Men selvskading er nok ganske vanlig, men kanskje noen ganger veldig vanskelig å få øye på. Det kommer an på hvordan man selvskader.
    Jeg tenker at folk som har en masse arr har en grunn for at de er der. Arr kommer sjelden på grunn av noe hyggelig (tror jeg da). De arrene dine har hjulpet deg å overleve og hvert av dem har en historie.

    Likt av 1 person

  5. Tilbaketråkk: Ikke snakk til meg nå! | aspergerinformator

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s