Konsentrasjon

Mange med asperger syndrom blir forstyrret av det rundt oss. Det er så fryktelig mye der. Hele tiden er det noen som surrer. Det er ikke bare vepsen som jeg skrev om i går. Det er noe som stikker seg ut hele tiden. Akkurat nå er det tastaturet mitt som bråker fordi jeg skriver hardt og fort. Jeg har noe å fortelle: Jeg blir forstyrret!

Når jeg blir forstyrret når jeg holder på med spesialinteressene mine, blir jeg sint. Men ofte merker jeg det ikke. Jeg merker ikke at du vil meg noe! Når jeg jobber med spesialinteressene mine, kan jeg nemlig glemme alt annet. Jeg kan glemme å gå på do! Fokuset er på kameraet og dukkene. Eller så leser jeg coop-reklame eller skriver. Det er blodig alvor. Det er fire sekker blomsterjord for 100 kroner på Europris og 5,90 for smågodt på Coop Obs. Tastaturet jobber.

Ikke forstyrr meg! Ikke ta meg ut av sonen (les: komfortsonen). Jeg har ikke plass til ytre stimmulans. Jeg er hyperkonsentret om mitt. Forstyrrer du, kan jeg se gjennom deg, stirre rett inn i mac-skjermen og lukke deg ute. Kjenner du deg avvist? Ikke gjør det. Jeg er bare veldig opptatt av noe du ikke skjønner at jeg er så opptatt av.

Når jeg gjør hverdagslige gjøremål, kan konsentrasjonen svikte meg. Det kan være vanskelig å ta bussen sammen med andre eller å handle i butikken. Da må man både passe på hva man selv skal, og samtidig ta hensyn til de rundt seg. Det kan væte lett å spore av. Til og med valgets kval kan vippe meg av pinnen, samt butikkens utvalg. Jeg vil rett og slett ut av butikken når det er for mange yoghurter å velge mellom! Lister er et godt verktøy.

En handleliste er gull verdt i butikken. Da slipper man stå å veie for og imot mens folk haster forbi og kassapparatet bråker og man kan gjøre dette i ro og fred hjemme. Problemet oppstår først i butikken hvis prisen har gått opp om en vare på lista mi er utsolgt eller enda verre – har gått ut av sortimentet. Da kan jeg bli gående fra butikk til butikk.

En tidstabell kan være fint i kollektivtrafikken. Da vet jeg hvor jeg er når. Jeg husker de små som kom fra Oslo sporveier. Jeg pleide å ha en i hånda og følge med på hvor jeg var på linja, for eksempel om jeg satt på linje fem som går til Vestli.

I en samtale, er det vanskeligere å finne noe som holder fast konsentrasjonen min på det vi snakker om. Det er lett å fange oppmerksomheten min og spore meg av med dine nye sko eller ditt nyklipte hår. Jeg kan miste tråden i samtalen vår. Jeg ser bare skoene. De var fine! Semsket skinn eller nike air. Jeg kan like begge deler, men fargene kan være litt voldsomme på Nike. Du har fine, nye sko!

Det kan være lurt å holde setningene korte og tydelige om du vil at jeg skal få med meg alt innholdet. Er det smalltalk, er jeg egentlig ikke interessert og ikke du heller – du bare snakker for å snakke, så da kan jeg godt beundre skoene dine, ikke sant?