Jeg satt søndag ettermiddag og scrollet gjennom facebook, nyhetsstreamen min. De eneste nyhetene jeg leser. Jeg har snevret inn verden min til å bare handle om de jeg kjenner.
Jeg så et profilbilde. Ei venninne fra videregående smilte gjennom skjermen med ei nydelig tulle i armene, som også smilte. Da skjønte jeg: Jeg blir ikke mamma. Jeg blir ikke engang lykkelig. Jeg holdt på å begynne å gråte.
Ikke tenk på det. Ikke bry deg om det. Det var bare ikke sånn det skulle bli, ikke sant? Jeg fortsatte gjennom min dag. Sånn den er, med kostliste minimal, et druknet håp og ikke noen føtter i badevannet. Andre slikket sol, jeg scrollet (Les: Innendørs på ubestemt tid).
Likevel brant bildet seg inn i meg. Hun fikk det til, ikke jeg. Vi hadde begge grått på videregående og trengt rådgiveren å snakke med. Men mine problemer gikk mye lengre, fra før jeg ble født. Sånn er det å ha Asperger syndrom. Det er en medfødt tilstand, et usynlig, sosialt handicap. Det kludret til ethvert vennskap for meg, før eller siden.
Jeg velger siden fremfor før i dag. Siden, etterpå, skal jeg bli forfatter. Det hjelper litt. Og jeg er allerede nyttig for flere av de som leser bloggen min. Jeg har også tatt på meg å skrive og veilede noen pårørende til mennesker med Asperger syndrom, selv om vi alle er ulike. Har du møtt et menneske med Asperger syndrom, er det akkurat det du har møtt. Nå møter du meg og de jeg skriver med vet det. Jeg er ingen fasit, men jeg kan komme med noen perspektiver. Kjenner du froskeperspektivet, nedenfra og opp? Sånn ser jeg på deg og hun med tulla i armene. Jeg ser opp på dere som har fikset livet.
Jeg scroller videre. Noen har bakt kake, noen spiser jordbær og is, noen griller. Det er sommer, det er strand, det er kjærlighet, det er forelskelse og det er babyboom på Facebook. La oss bla over til neste side. Men den finnes ikke, man må bare scrolle. Facebook består. Jeg sitter ned. Jeg holdt på å begynne å gråte. Ikke bry deg om det.
aspergerinformator.com 
Det er klart det er en sorg, når du tenker på at du ikke skal bli mamma. Når det kommer til å bli lykkelig, så er jo andre folk bare lykkelige en liten stund om gangen de også. Du kan og være lykkelig i øyeblikk. Det er det vi mennesker strever etter. Hvilke øyeblikk kan gjøre deg lykkelig?
LikerLiker
Øyeblikk der jeg møter forståelse, der jeg føler jeg er en del av et fellesskap osv.
LikerLiker
Gjenkjennelig for meg det du skriver selv om jeg ikke har asperger. Jeg er også utenfor. Scroller ned Facebook jeg også. Det var ikke slik livet skulle bli her heller.
Vi får prøve å huske på at de andre deler lykkelige øyeblikk. De har det nok ikke slik hele tiden. Kanskje de har en usynlig sorg? De slipper i alle fall vi. Vi er ærlige om at vi er triste når vi er det. Kanskje noen skulle ønske at de også kunne være det?
LikerLikt av 1 person
Det kan hende de kunne ønske de kunne kaste maska. Men de har øyeblikk verdt å dele, som jeg aldri kommer til å møte eller oppnå. Men jeg skal ikke ønske meg å bytte. Det ville jo være å være en annen person, og jeg har bare fått tildelt meg.
LikerLikt av 1 person
Det er ikke «bare» å få tildelt deg. Du er like verdifull som alle oss andre 😊
LikerLikt av 1 person
Tro meg. Du er ikke alene om å ikke klare å skape familie, barn og jobb. Vi er flere som trenger hjelp i livet og noen å støtte oss til.
LikerLikt av 1 person
Takk. Det er godt å være sammen om noe. Sender deg styrke og gode tanker.
LikerLiker
Vi som «fikser livet» har også tunge stunder, vonde opplevelser, savn og sorg. «Facebook-livet» er for mye lykke, for mye vellykket, for mye av det meste. For der forteller vi stort sett om det som er lett å fortelle, nettopp om det vi fikser.
Ingen lever perfekte liv, – det perfekte liv finnes vel ikke, tenker jeg. Og hva er egentlig lykke? Det som er min lykke, er ikke nødvendigvis andres lykke. Per Fugelli sier at lykke er å være fornøyd med det en har, – ikke å strebe etter MER og BEDRE hele livet. Det er kloke ord, synes jeg!
At du kjenner sorg og savn etter ting du ikke kommer til å oppleve, det forstår jeg godt. Og jeg er glad for at du vet du er viktig for mange mennesker, – det er slett ikke alle som kan si det!
LikerLikt av 1 person
Jeg kjenner meg igjen i teksten din, Helene. Har selv sammenlignet meg med andre (uten at jeg egentlig vet hva som gjemmer seg bak deres smil og prestasjoner på for eksempel FB), og har lenge trodd at lykke kun kom i den formen som presenteres i media. I det siste har jeg begynt å fokusere på alt jeg har, innsett at det er mye, og funnet min egen definisjon på et godt liv. Den ligner ikke på «some»-lykken i det hele tatt 😉
Liker bloggen din veldig godt. Din ærlighet gjør at andre føler seg mindre alene, og det er i mine øyne mer verdt enn et oppstilt bilde på Facebook 😉
LikerLiker
Jeg kjenner meg igjen i teksten din, Helene. Har selv sammenlignet meg med andre (uten at jeg egentlig vet hva som gjemmer seg bak deres smil og prestasjoner på for eksempel FB), og har lenge trodd at lykke kun kom i den formen som presenteres i media. I det siste har jeg begynt å fokusere på alt jeg har, innsett at det er mye, og funnet min egen definisjon på et godt liv. Den ligner ikke på «some»-lykken i det hele tatt 😉
Liker bloggen din veldig godt. Din ærlighet gjør at andre føler seg mindre alene, og det er i mine øyne mer verdt enn et oppstilt bilde på Facebook 😉
LikerLiker
Takk, jeg skal fortsette å være ærlig!
LikerLiker
Kjære deg🌻
I dag syntes jeg det var vanskelig å lese innlegget ditt. Sikkert fordi jeg kan, på en måte kjenne din sorg og dine følelser. Vi var barnløs i 10 år før mirakelet skjedde – og vi fikk to herlige barn. I 10 år følte vi sorgen… og så at «alle» andre fikk familie- men ikke vi. I dag sitter vi med en annen sorg, en sorg over å ha to mirakler, med Asperger. En som klarer seg bra, og har store drømmer, ønsker og ikke minst mål. Så har vi en vakker jente, som ikke har det bra- som på mange måter er som deg. Noen dager har hun gitt opp, mens andre dager ser hun ting i et annet lys☀️ Det skjærer meg i hjerte, å lese om din opplevelse om å scrolle på Facebook, og føle at du ikke fikk det til. Helene, du får det til, på din måte🌸 Du har så mye i deg, og så mye å komme med – og du kommer til å bli en fantastisk forfatter! Tenk på at mine barn har en bedre hverdag pga deg. Du har lært oss så mye – og jeg gleder meg til hver dag kl 15 – selv om noen innlegg er virkelig vond å lese.
LikerLikt av 1 person
Tusen takk, dette var en utrolig viktig kommentar for meg.
LikerLiker
Du trenger ikke barn for å være lykkelig. Jeg har det bedre uten.
LikerLiker
Jeg vet jo at man ikke trenger barn for å være lykkelig, men det var et lykkelig bilde. Og det tror jeg ikke jeg har akkurat nå om du knipser meg, hihi.
LikerLiker