Mine to jeg som én, bare én i mengden

jeg, Helene, stille, sjenert, skrivende, redd, skoleflink, smilende, privat/personlig
+
jeg, Helene, spiseforstyrret, selvskadende, hamstrende, opptatt av ting andre ikke er opptatt av, fanger opp detaljer og lager fotografier og fortellinger av dem og tiltrekker meg oppmerksomhet gjennom sykdomsbildet mitt
=
Helene med Asperger syndrom

Jeg strever med å smelte inn i mengden. Det er den vanskelige balansegangen. Det er de to motstridende jeg-ene. Liten og stor, svart og hvitt. Da jeg var liten, elsket jeg å sitte med de voksne i barnehagen. Jeg var ikke så lett med på leken. Jeg skravlet til de voksne fikk hull i hodet. En gang hadde pappa plaster i panna. Hadde jeg virkelig laget hull? Som voksen, vet jeg ikke hvordan jeg skal VÆRE voksen.

Flere med Asperger syndrom har vanskelig med å være barnet når de er barn og den voksne som voksen. Vi er ikke alltid opptatt av det samme som våre jevnaldrende. Som 31-åring kunne jeg ha stiftet familie, kjøpt meg hus, planlagt middagen i dag og vært sliten eller inspirert etter en dag på jobben. Til slutt kunne vi diskutert tidsklemma på vei til treningsstudioet. I stedet leser jeg reklame høyt og tar bilder av dukkene mine. (Husk Coop prix 20 kroner for to halvlitere med yoghurt.)

P.S Knips om du vil bevare meg som et fotografi – et lite stykke norsk virkelighet – meg, jeg; bare en i mengden.