Jeg er en kreativ sjel. Da jeg var liten skolejente, var jeg ikke så fri og trygg i meg selv til å lage mitt helt eget. Jeg satt i klasserommet og prøvde å tegne som de andre. Jeg var ikke fri på hånden, og da ble det heller ikke noen kreasjoner. De fikk ikke komme innenfra, fra hjertet mitt, og utenpå forsøkte jeg å ligne på de andre elevene.
Jeg var kreativ da jeg var en annen meg. Jeg var fantasipersonen Maiken som kunne danse og spille Game-boy-spill som egentlig ikke eksisterte og jeg kunne trylle med rockeringen og holde sceneshow. Jeg laget et helt univers til Maiken, med konkurranser, premier, kjærester, ungdomsklubb og spiseforstyrrelser. Jeg hadde henne i mange år, fra jeg var liten skoleelev til voksen student. Riktig, hun var bare en fantasiperson. En dag gikk hun ut av meg. Anoreksien forble inni meg og slo ut i blomst som voksen.
I psykiatrien, på ulike avdelinger, der ingen forventet korrekte tegninger, fikk det kreative rom. JEG fikk rom. Jeg fikk være den jeg var. Jeg lagde hjerter av ståltråd, tøfler av garn, smykker av metalltråd og pulsvarmere av alpakka og perler og egentegnede mønstre på votter og dukkeklær. Jeg laget et terapitroll og et anoreksispøkelse av ren ull. Mitt første møtet med belter i psykiatrien, fikk jeg da jeg tovet tøfler i vaskemaskina. Noen hadde vasket belter, før meg. Da visste jeg lite om at jeg senere skulle festes i slike.
Jeg skapte. Jeg var liv laga. Jeg fotograferte fra vinkler ingen andre så. Og sånn er jeg nå; fangende og skapende av inntrykk og uttrykk. Jeg og Maiken kan snakke sammen av og til, og da tillater jeg meg å spørre hvordan hun har det, som er et privat spørsmål. Jeg våger å snakke til det jeg skapte. Derfor kan jeg også snakke om det jeg fotograferer og lager. Jeg bruker dukker og figurer og gir de liv! Har du sett? Uten kreativiteten min er jeg ingenting. Jeg kan ikke engang skrive da.
Hva er en blogg uten en som skriver eller tar bilder? Jo, den er tom som flaska med Pepsi Max, 17,90 på Rema. Eller noe sånt. Blogg uten innhold har ingen lesere. Og jeg elsker at du leser bloggen min! Jeg teller leserne mine hver dag og der er du. Takk for at jeg får skrive; lage; skape, et rom for tanker og erfaringer og får slått hull på noen fordommer om Asperger, som at vi med syndromet ikke eier empati. Da hadde vi vel ikke skapt for andre? Flere med Asperger syndrom er nettopp kunstnere, forfattere, skuespillere og musikere. Vi er til, for flere enn oss selv. Hei deg, du fine der, se her! Her henger et bilde, der ligger en bok.
P.S Jeg er ikke til salgs, bare til låns som ei bok på biblioteket. Ta vare på meg.
aspergerinformator.com 
Jeg leser ofte dine blogginnlagg, og kan si at jeg har lært endel om Asberger ved dette. Takk til DEG!
Hilsen Eva
LikerLikt av 1 person
Tusen takk for at du leser. Jeg fortsetter å skrive!
LikerLikt av 1 person
Hei! Jeg har lest bloggen din hver dag en stund nå.Synes det er bra at du er så åpen om asperger.Har asperger selv.
LikerLikt av 1 person
Tusen takk! Fint at du liker, det gir mening for meg.
LikerLiker
Du skriver så fint, takk for at du valgte blogg og for at jeg fant deg.
🙂
LikerLikt av 1 person
Tusen takk for tilbakemelding! Jeg fortsetter å skrive.
LikerLikt av 2 personer
At du er kreativ, det har jeg visst lenge, og det er kanskje nettopp i det kreative at vi møtes, du og jeg. Det å kunne skape noe sjøl, det er en stor gave. Jeg er glad for at du kan få utløp for din kreativitet gjennom blogg og bilder!
LikerLiker
Jeg leser bloggen og lærer noe nytt hver dag , hjelper meg å forstå min sønn på 21 som fikk diagnose for ett år siden . Jag har og kjøpt boken din og ‘tvunget ‘ familien til å lese den 😃 fortsett å skrive så skal jeg lese 😊
LikerLikt av 1 person
Jeg fortsetter å skrive! Veldig glad for å høre fra deg.
LikerLiker
Hei. Jeg er også kreativ, og kan finne på de utroligste ting utav ren skaperevne og lyst. Slekta mi lo da de fant ut av hva nissene til jul var laget av, jeg brukte loet fra tørketrommelen til fyllmasse inni nissene og juletrepynt som var strikket eller laget av gamle tøyrester. Og har alltid likt å fikle med små ting. Så jeg laget papirbåter så små som jeg fikk dem, og heklet tøy til Barbiedukka mi. 🙂
LikerLiker
En gang flettet jeg en julekurv på 0,8cm i diameter, bare for å teste om det gikk an. Det går, men det var pirkearbeid.
LikerLikt av 2 personer
Takk for at du forteller så åpent, Helene…
– Takk for at du forteller mer om Maiken..
Jeg ble kjent med henne i boka di…
– Takk for at jeg får bli kjent med deg, Helene!
Jeg er glad du forteller om det du skaper,
og deler bildene dine!
– Det lyser kreativitet av ordene og bildene dine!
Takk for at du deler, takk for at vi får lese,
takk for at du tar oss med inn i din verden!
LikerLiker
Veldig interessant blogg, må eg seie. Eg har diverre ikkje rukke over alle innleggene enda, men det kjem nok snart 🙂
Det er veldig kjekt å lese om Asperger. Bestevennen min (som slumper til å vere forlover/vitne i bryllaupet mitt) har også Aspergers. Det er utan tvil ei veldig klar og tydeleg linje mellom Asperger og kreativitet.
Fortsett gjerne å skriv. Eg kjem til å fortsette å lese 🙂 (sjølv om eg nok ikkje er så flink å kommentere som eg burde vore.)
LikerLikt av 1 person
Tusen takk! Jeg fortsetter å skrive, så klart!
LikerLikt av 1 person
Hei Helene. I papiravisen VG og VG+ er det en reportasje om 4 folk som har Aspergers og om hvordan de lever med den.
LikerLikt av 1 person
Takk, de ba egentlig om å intervjue meg men det gikk ikke siden jeg er på sykehuset. Gøy at den har kommet, skal be noen kjøpe den for meg.
LikerLiker
var det i går eller er det i dag?
LikerLiker
Det er fra dagens VG.
LikerLiker
Jeg sender personal for å kjøpe etterpå
LikerLiker
Får mer og mer lyst å lese boka di.
LikerLikt av 1 person
Takk Jeanette! Løp og kjøp! Spiss forlag setter pris på det.
LikerLikt av 1 person
Her er artikkelen. : http://pluss.vg.no/2015/10/01/2166/2166_23534140
LikerLikt av 1 person
Jeg kjøpte papirutgaven i går. 🙂
LikerLikt av 1 person