Å snakke uten ord

Jeg sitter bøyd over Macen. Hodet henger mellom skuldrene. Du prøver å snakke til meg. Jeg har på meg et armbånd jeg kan snu på. På den ene siden, den grønne, står det «Happy to talk». Den siden vises ikke nå. På den andre, den rød siden, står det «Please leave me alone.» Det hjelper meg å kommunisere hva slags form jeg er i.

Vi aspergere har ulik form vi også. Jeg snakker ikke om trekant eller firkant eller sirkel, eller toppform eller utrent. Jeg snakker om den emosjonelle tilstanden og hvor mye vi orker av inntrykk utenfra. Jeg vet med meg selv, at når jeg ikke orker, feier jeg lett av folk. Nesten som om jeg var en kost som skjøv deg vekk som skrot på gårdsplassen! Da er det en fordel å advare de rundt meg med et vennlig gummi-armbånd.

Det finnes slike kommunikasjonshjelpemidler. Jeg er takknemlig! Du trodde kanskje jeg hadde ord for alt, jeg som skriver blogg hver dag. Men det har jeg ikke. Noen ganger ser jeg bare svart. Det blir helt tomt og jeg leter etter ordene. Jeg får ikke tak i dem. De er utenfor min rekkevidde. Rekker du ut en hånd? Kan vi gå sammen?

Jeg tror ikke det. Planeten min har ikke møtt jorda enda. Ikke nok med at jeg har Asperger syndrom. Pasienter og personal er også to ulike grupper mennesker. Vi kommer aldri på samme nivå. Det vil alltid være slik at personalet har et helt liv der ute, mens jeg har alt her inne. Det samme med nærmeste pårørende til og med. De har jobben utenom, og ikke minst nyhetsbildet jeg lukker ute. Jeg kan ikke ta inn mer. Da får jeg en overload.

P.S På søndag skal jeg møte flere med Asperger syndrom. Jeg skal på informasjonsmøtet til Spekteret.  Det er litt skummelt og veldig spennende.

P.S 2 Vil du holde meg i hånda da? Anoreksien holder meg så hardt i den andre hånda at det gjør vondt. Gi meg «dei mjuke hendene», som er en film av Margareth Olin.

 

Reklamer

6 kommentarer om “Å snakke uten ord

  1. Kjære Helene. Nå har jeg fulgt bloggen din en stund. Begynte opprinnelig å lese den fordi en av mine beste venner har Asperger syndrom. Jeg ville ha bedre forutsetninger for å forstå henne, så da jeg kom over din blogg, begynte jeg å følge deg. Du virker som en utrolig sterk person, selv med alt du har av vansker i livet og du er utrolig dyktig til å skrive. Takk for at jeg får et innblikk i din verden, takk for at du deler gleder og sorger. Du vet; delt glede er dobbel glede, delt sorg er halv sorg. Sender deg mange gode tanker og en stor klem (hvis du vil ha)

    Likt av 1 person

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s