Dyrisk – en sang til livet

Jeg er tilbake etter en kort pause. I morgen kan du lese om hva som er annerledes med å ha Asperger. I dag kommer et litt annerledes innlegg. Jeg har skrevet… en sang! Og Gunhild-Malena Oma har sammen med pianisten sin Ingve Kjosås laget melodi og sunget og spilt den inn. Hør! Jeg vil høres med det jeg kan (skrive). Opp i skyene. Samtidig som jeg vil forsvinne, langt under toneleie. Det er vanskelig å være til. Skjønner du? Mange med Asperger syndrom sliter med å høre til.

Noen ganger kjenner jeg meg som et dyr. Men ikke bare som ett! Jeg pendler i personlighet og fasong. Anoreksien forsterker følelsene av å ikke vite hvordan kroppen min egentlig ser ut. Har jeg fire labber nå? Og de store øynene, de må komme fra et hjortedyr.

Mange med Asperger syndrom prøver å tilpasse seg samfunnet. Det gjør jeg også. Derfor kommer dette blogginnlegget med en gladlåt i dag. Til samfunnet, fra Helene med hjelp av Gunhild-Malena og pianist Ingve. Takk.

Dyrisk

Jeg ser meg litt tilbake
Så litt lengre frem
Jeg teller detaljer og multipliserer
Sosiale problemer
Opp i skyene

Herme, være, etterligne
Katt og apekatt
Hund på rådyrjakt
Herme, være, etterligne
Katt og apekatt
Bambi med dådyrøyne

Jeg går gjennom dagene
Slanker bort tankene
Strekker på armene
Prøver ignorere hukommelsen
Asperger syndrom

Herme, være, etterligne
Katt og apekatt
Hund på rådyrjakt
Herme, være, etterligne
Katt og apekatt
Bambi med dådyrøyne

Jeg legger meg ned
I andres hender
Er andres fremmede venner
Sosiale problemer
Opp i skyene

Herme, være, etterligne
Katt og apekatt
Hund på rådyrjakt
Herme, være, etterligne
Katt og apekatt
Bambi med dådyrøyne

Herme, være, etterligne
Katt og apekatt
Hund på rådyrjakt
Herme, være, etterligne
Katt og apekatt
Bambi med dådyrøyne