Linken vann

Å seile sin egen sjø, er et uttrykk jeg kjenner godt i sjel og kropp. Jeg tror jeg seiler min sjø; akterut. Å ha Asperger syndrom og tilleggsdiagnoser er av og til farlig. Så farlig at man kan dø av det i ung alder. Man dør ikke av Asperger, men av noen vansker jeg har plukket opp på veien mot å bli et voksent, selvstendig individ. Jeg er ikke så selvstendig men jeg har vokst på meg smerter. Jeg tror ikke jeg blir så gammel forresten. Det tror ikke de rundt meg heller. Men de holder liv i håpet så:

Mens jeg lever nyter jeg bølgebrus i sus og dus, pappas smil og hans glimt i øyet. Kast loss! Ingen er så lykkelige som når de er i sitt rette element, tror jeg. Mitt er vannet. Jeg ble nesten vannmann, født litt før så jeg ble Steinbukk. Sta som et esel eller annen bukk. Men poenget var, jeg satt på pappas fang og styrte båten tirsdag. Jeg kjente at armene mine ikke er så sterke og at jeg er veldig liten, selv om jeg på vekta hadde gått litt opp. Inni meg er jeg den lille jenta. Hun som akkurat har lært å svømme, kanskje? Den sommeren jeg var fem eller seks? Uten badering og svømmeermer.

Jeg vil leve i vannet, utforske, gå i ett med naturen og jeg vil dø der. Før jeg ble født, lå jeg i fostervann. Alt har en forbindelse. Jeg liker det. Jeg liker når det er klare sammenhenger. Jeg liker når virkeligheten er som en link på en nettside fører til en annen. Jeg liker når jeg kan forklare deg hvorfor jeg liker vannet. Jeg liker sjøsprøyt og å ligge på ryggen å flyte. Man kan stå på henda lett i vann. For meg med dårlig motorikk (jeg opplever i alle fall selv å ha det), var det mestring å få gjøre sånt i vann, for det meste i saltvann. Der har jeg det aller best, med tang og tare og krabber. Det smaker så godt av hår badet i saltvann. Jeg tygde hårtuppene mine etterpå.

Ukas seksordsnoveller som er en utfordring jeg har med Marthe fra http://www.livetsrose.net skulle handle om barndom. Her er mine tre bidrag:

To skritt
en bæsj
ingen bleie

Sikle bokstaver
Stave ord
Bokstavlig talt

Gullkorn ut
gjennom munnen
Yoghurt inn

Å ha asperger syndrom er for meg å trenge rutiner og tradisjoner. Sommer var ikke sommer uten båt og uten pappa bak rattet eller uten is i kiosken og kveldsbad på stranda. Se på meg, mamma! Jeg turner! Og så spiste vi reker på terrassen. Behov for rutiner er en del av asperger, som at jeg måtte spise frokost før dagen kunne begynne på ordentlig, ikke tvangslidelse (OCD).

Men tvang kan oppstå som en tilleggsvanske når man prøver å holde kontroll på en uforutsigbar verden. Og verden er nettopp det! Den er ikke bare sommer, sol, is og båt over saltvann. Verden er sammenhenger og mangel på dem, forandringer av planene og  mennesker som kommer og går eller legger på svøm som ei måke. Skal ha skal ha.

Foto: Trang fødsel? Fra fostervann er vi kommet. Fødselstenger.