Den gode samtalen

Hvis du sitter for nær meg når vi snakker sammen, får jeg ikke med meg hva du sier men i stedet hva du lukter, om det var indisk middag og kaffe etterpå. Eller rødvin. Du dunster og jeg klarer ikke å fokusere på hva du har å si til meg. Regel nummer 1 er derfor: Sitt litt unna meg, med en viss avstand mellom oss fysisk som det jo definitivt er mentalt. 

Jeg blir overveldet og ukomfortabel om du kommer for nær. Rødvin skrumper leveren din. Vet du det? Jeg kan si noe upassende for å komme vekk fra pusten din. Jeg vet du ikke liker det. Kom meg i forkjøpet og hold deg på avstand. 

Ikke spør for mye. La meg lede samtalen om det som dreier seg om meg. Det handler om en privat sfære og på sykehuset har jeg ikke så mye som er bare mitt. Alle vet hva jeg foretar meg til enhver tid. Hvordan jeg opplever det, vil jeg gjerne dele med noen jeg stoler på, som behandleren min. Jeg vil ikke dele med alle, derfor må jeg styre skuta i den delen av samtalen. Det blir ikke balanse i vår relasjon så la meg ro meg over.

Til høsten, tenkte jeg å la Spiss forlag hjelpe oss i gang med en boks full av spørsmål som vi kan jobbe med. Da må både jeg og behandleren min delta. Altså det blir gjensidig og vi nærmer oss balansepunkt og stødigere kurs. Jeg smiler for verken han eller jeg har gjort dette før, og nå skal vi gjøre det sammen, som et team. Lille meg er en del av noe, en del av en samtale. Det er faktisk ikke hver dag jeg føler det. 

Jeg tenker vi skal ha et bord i mellom oss, jeg og behandleren min. Når noen sitter helt oppi meg, kjenner jeg luktene så intenst. Mennesker er dyr, vi bare vet der ikke selv fordi vi er så opptatt av pengene mens dyra bare tenker på mat, ikke midlene til den. Jeg tror det må være der det ligger. Også går vi til legen om vi er magesyke i stedet for å spise gress som hundene. Voff! Og mjau, jeg vil ikke bli våt i dag. Katten skyr vann som menneskene skyr pesten. Jeg er en pest og en plage, men vi kan snakke om det. 

Nå kjenner jeg at jeg har litt for mange raske tanker. Vi mennesker får av og til det. Særlig jeg med Asperger syndrom. Krativiteten skylder over meg som en flodbølge og jeg kan skrive i timesvis. Men vil du lese? Nei, du vil snakke og muntlig kommer jeg til kort. Samtalekort kan åpne meg. Velkommen til Spiss nettbutikk i august, Helene. Imens, sier vi ikke annet enn det jeg skriver ned på epost først og et verdiløst «takk for i dag» før vi legger til det betydningsfulle når vi sees igjen.

 

Reklamer

4 kommentarer om “Den gode samtalen

  1. Jeg følger også med, kanskje ikke riktig hver dag, men så godt som. Jeg liker å lese det du skriver, det er glimrende godt skrevet også i dag, om den gode samtalen.

    For noen år siden, før jeg fikk diagnosen asperger syndrom, mens jeg hadde diagnosen asperger syndrom, og i påvente, da, av at jeg fikk innvilget uføretrygd, som det ble anbefalt av min nevropsykolog at jeg søkte om, den samme som diagnostiserte meg med asperger syndrom, så jobbet jeg faktisk i sosialtjenesten her, på arbeidstiltak, med først Spesialrettet Attførings-midler (SPA), og deretter med lønn (men fremdeles som tiltaksjobb).

    Kan man se ironien i, montro, at en person som har asperger syndrom kan jobbe i sosialtjenesten…..

    Det var svært slitsomt mentalt, ikke minst, å jobbe i sosialtjenesten, selv om jobben min besto mye av arkivering og litt kontorarbeide ellers.

    Der var det imidlertid en person som jobbet, som svært ofte snakket om «den gode samtale». Han har jeg hatt bittelitt kontakt med også etterat jeg fikk innvilget uføretrygd. Et nydelig menneske! ❤

    Og den aller beste samtalepartneren jeg noensinne har hatt av de som jobbet eller jobber i psykisk helseteam her i kommunen, han hadde oppdaget det, han, at hver gang jeg slapp å ha øyekontakt eller ikke hadde øyekontakt med ham, så uttrykte jeg meg mye bedre om hvordan jeg hadde det. Det er fullt muilg at grunnen, kanskje, til at han oppdaget det, var at han var så vant med å være bevisst hvordan både han selv og andre brukte øynene sine i samtale med andre, han var nemlig tidligere, da, ruskonsulent i sosialtjenesten, på samme tid som jeg også jobbet der.

    Jeg tenker fremdeles på ham med bare gode følelser i hjertet mitt, et fantastisk menneske, syns jeg! ❤
    Den boksen der virket som om den var fin, jeg syns den var nokså dyr, da, men jeg lurer på om jeg skal tipse noen om den, her i kommunen, så kanskje de også kan bruke den i samtaler med mennesker med asperger syndrom eller høytfungerende autisme. Håper du får veldig god nytte av den, og samtalene, til høsten! ❤

    Om dypere meninger, tanker og følelser, og å lufte dem med andre, så tenker jeg at det er å få løftet av seg en byrde, og også å kunne finne veien videre. Så da fant jeg fram denne så og si eldgamle sangen her (vel, helt eldgammel er den kanskje ikke, hvis den ble skrevet i 1970, for i 1970 var jeg tross alt 3 år gammel, og jeg er ikke eldgammel ennå). For vel er det ikke alle byrder som er tunge å bære, men de kan så absolutt være det, også, så til vi ses igjen her, så kan du kanskje blant annet kose deg med å lytte på denne :

    Likt av 2 personer

  2. Tilbaketråkk: Å høre søndagsbønnen | aspergerinformator

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s