En venn deler med deg

Barn med Asperger syndrom går av og til glipp av et trinn i utviklingen allerede i de første leveårene. Jeg har i alle fall gått glipp av det. Kanskje det er derfor det kalles gjennomgripende utviklingsforstyrrelse.

Som små barn lærer man vanligvis å bli mindre egosentrisk i leken og har lettere for å dele på sine egne leker. Jeg er veldig «din» og «min» enda. De «lekene» – nå erstattet av andre gjenstander som bøker, filmer osv. – er jeg veldig opptatt av at jeg eier. Jeg vil ikke dele med mindre jeg får verdien i retur.

Jeg har heller ikke så lett for å inkludere andre i «leken» min. Jeg snakker om meg, ikke oss.  Jeg synes det kan være godt å trekke seg tilbake og styre skuta selv. Eller butikken. Jeg setter opp et skilt: Snart tilbake! For jeg kommer tilbake etter en konflikt. Jeg bruker bare litt tid på å samle meg etter det har skåret seg i balansen i en relasjon.

Jeg er sosialt ujevnt begavet for har jeg lært meg gjennom livet og mestrer, en del annet mestrer jeg ikke i relasjonen vår. Jeg sliter med å holde oss jevnbyrdige. Jeg er kanskje eldre enn deg, men oppfører meg som småbarn.

Mens andre tenker vennskap som gjensidige, har jeg en tendens til å veie vært gram og på død og liv skulle få det til å bli likevekt. Like mye cola i glasset også (men bare frem til det renner over og jeg får en overbelastning), millilitere. Gjensidighet holder ikke mål om jeg gir mest! Da blir det ikke balanse og relasjonen vår går i stykker og derfor er den gode samtalen på boks som jeg fortalte om i går så utrolig viktig.

Noen ganger, kan jeg likevel ende med å gi mest, fordi jeg liker å glede andre. Vi blir ikke bedre venner av det, men jeg får sagt: «Jeg bryr meg om deg,» uten å måtte bruke ordene som jeg ikke alltid har tilgjengelig. Det handler om å dele på godene og leke videre.

Det handler om å ikke stoppe opp ved en konflikt og grave seg ned i den. Men det gjør jeg ofte. Jeg føler meg hatet eller for lite verdig oppmerksomheten din og kan kompensere med å dele det jeg egentlig ikke ville dele. Jeg inngår et kompromiss jeg egentlig ikke kan leke, jeg mener leve, med.

Foto: Share. Pixabay