Jula handler mye om å glede andre. Finne de riktige gavene, stille smilende på julebord, bake til sine kjære, skrive kort til de som bare er litt nære, men som kanskje engang var svært sentrale. Det handler om å gi – av seg selv.
Når vi kommer til jul, har jeg allerede handlet julegaver i mange måneder, hørt julemusikk enda litt lenger og går inn i advent der jeg venter på at noen skal spørre: «Hvordan har du det egentlig,» og legge til, «du er så flott nok!» Fordi, selv om den største gleden er å gjøre andre glad, hadde det vært godt å kjenne litt omsorg og glede utenfra.
For meg, og for de som er glad i meg hadde det gjort godt – det å se meg stråle gleden jeg får inn, som jeg tar inn fordi jeg trekker inn alle inntrykk, ut. Som sola i desember som Halvdan Sivertsen synger om: Lav, men likevel tilstede rett over tretoppene, stråler ned. Du grønne glitrende. Juletre spurte du? Jeg elsker juletrær. Broren min pleier å glede meg et i potte. Det gjør meg glad.
Noen mennesker med Asperger, er spesielt avhengige av balanse. Jeg er dessverre ekstrem når det gjelder det. På gi-fronten gjør det ikke noe, men når jeg skal ta imot gjør det masse. La meg skissere kort. Alle skal få like mange julegleder og presanger. Da jeg fant en gave til til pappa, måtte jeg kjøpe en til til mamma også. Sånn er det bare. Sånn er jeg bare, når jeg gir. La meg fortsette:
Jeg gir og gir og jeg slutter ikke å gi av at noen sier jeg ikke trenger, for noen trenger meg. Ikke gavene mine, men at jeg er i live. Jeg trenger da også å få, ikke for gavens skyld, men for å kjenne på likevekt. Det er dette jeg sier dessverre og beklager for. Jeg ramler så lett ned i slummen om det ikke er balanse. Jeg kjenner meg null verdt.Vennskapet får en skramme, om jeg ikke klarer å kontrollere meg. Jeg er voksen og har vært gjennom dette mange ganger. Likevel kan jeg slite. Ser du meg, hvis jeg sliter uten å si noe?
Kirkens bymisjon har bedt meg glede noen som gruer seg til jul. Jeg tror de har glemt at jeg også kunne trengt to julemiddager i desember, om jeg var frisk. For å oppnå balanse må jeg også forsøke å glede meg selv. Jeg kjøper meg selv et foto-objektiv. Det trenger jeg, for å stråle ut, helt innenfra. Det er med bilder og ord jeg forteller. Jeg kan aldri ta imot fra de som gruer seg til jul, og det blir ikke balanse da, siden jeg ikke kan motta.
Jeg gav i fjor, jeg gir neste år. Annen hvert. Det er vel rett ferdig? God jul, til alle som gleder eller gruer seg til jul. Jeg tror ikke det finnes en mellomting mellom å ha det fint og komplisert i julen. I min verden er det svart/hvitt. Jeg har en tankegang som er sånn, enten den kommer av Asperger eller Borderline eller helt enkelt personligheten min.
P.S Det kan godt hende jeg gir (til noen som gruer seg) i år også. Jeg måtte bare velge meg selv først, før jeg kunne gå videre, inn i julehandelen, kjøpe flere gaver, pakke inn og sende.
Figur: Irinaminitures.
aspergerinformator.com 
Hei Helene! Vet du hva, dette innlegget passet så bra, fordi her om dagen tenkte jeg at jeg hadde lyst til å si til deg at du er (mer enn) god nok, og at du fortjener å ha det så bra som du kan. Så ble jeg sjenert og turte ikke si det, men nå skrev du jo at du ville at noen skulle si det til deg. Jeg gjentar meg selv litt, for jeg mener det dobbelt: du er god nok. Du er flott og modig. Jeg håper at du får høre det fra mange flere framover. Jeg håper du får en fin juletid. Hvilken julemusikk liker du? Og hvordan har du det egentlig?
Kaja
LikerLikt av 2 personer
Tusen takk skal du ha. Jeg er glad innlegget mitt passet inn. Og jeg er glad du setter av plass i dagen din til å skrive til meg. Det er godt å høre at jeg er god nok, også når jeg føler meg elendig. Hvordan har jeg det egentlig, nå? Jeg har det ganske vanskelig, men jeg er veldig takknemlig. For alle som bryr seg om meg og passer på at jeg er til, også når jeg ikke greier å stå i det selv. Også når det er mot det jeg greier å ønske meg og jeg vil dø. Da står noen der og holder meg i live. Jeg håper jeg får slippe livet snart, men mens jeg lever, har jeg øyeblikk som gir meg noe. Din kommentar var et sånt. Takk. Og du, det er helt lov å være sjenert. Men ikke vær redd for meg. Jeg setter pris på deg.
LikerLikt av 1 person
Takk for at du svarer meg, det er så fint at du er så tilstede på bloggen din og for oss som leser og kommenterer. Det er en relasjon som i hvert fall jeg setter stor pris på. Jeg er lei for at du har det så vanskelig. Jeg kan jo ikke gjøre noe for å gjøre det lettere for deg, men det er godt at du har noen som hjelper deg. Og det er godt at du kan være takknemlig for den jobben de gjør til tross for at det går imot det du helst vil. Det er så vondt å lese at du håper at du får slippe livet, men det ville være hyklersk av meg å late som om jeg ikke forstår det. Det er nok en av de tingene som vi ikke vil la andre enn oss selv tenke. Uansett hvordan du føler deg, og hvor vanskelig du har det, så kommer du alltid til å være god nok, det forandrer seg ikke fordi du ikke opplever det sånn. Takk for at du skriver. Og jeg håper du får en hel masse øyeblikk som gir deg noe i tiden som kommer. Du fortjener dem alle sammen.
LikerLikt av 2 personer
Reblogged this on ankrfr.
LikerLiker
Hei Helene 🙂
Jeg vil så gjerne glede deg.
Vet at jeg har spurt før etter adressa di for å sende kort til deg og da sviktet jeg deg. Altfor mye skjedde så ingen har fått julekort siden.
Er så lei meg for at jeg ikke kan hjelpe deg.
Du gir mye av deg selv med bloggen din. Du betyr mye for mange. Bloggen din burde bli til bok. Har du skrevet bok forresten? Da skal jeg kjøpe den i julegave til meg selv, for som du sier så må vi ta vare på oss selv også.
Jeg lover på tro og ære at jeg sender deg julekort og andre kort hvis du vil ha. Brev også. Det var så koselig før når folk skrev brev til hverandre.
Kunne ønske livet ditt var lettere, Helene ❤
Stor BamseKLEM
LikerLiker
Jeg gir ikke julegaver til andre enn ungene i aller nærmeste familie. Før laget jeg gaver til femti-seksti personer hvert år, men etterhvert har jeg tenkt at alle jeg kjenner har mer enn nok av alt. Så vi kutta ut pakkehysteriet og gir isteden en sum penger til «Redd barna» eller «Røde kors». Og så tenker vi at alle vennene våre er med i den gaven.
Balansebehovet ditt gjør nok jula ekstra vanskelig for deg, Helene. Kanskje det kunne bli enklere, dersom en omdefinerer «gaver»? Gaver trenger jo slett ikke være materielle ting i en pakke, – gaver kan være oppmerksomhet og omtanke i mange utgaver. Slikt kan ikke måles eller omgjøres til kroner. Blir det enklere å komme unna balansen da, – eller blir det bare enda vanskeligere?
Du verden, så mange gode, takknemlige og støttende kommentarer du får på bloggen din! Du gir av deg selv, og du får tilbake. Klem fra meg!
LikerLiker
Tusen takk. Du er selv en av de som legger igjen gode ord på bloggen min. Dine gaver er unike, og jeg handlet hos deg i år. Jeg gleder meg til å gi dem til mamma. God 2. søndag i advent!
LikerLiker