Sentral Kohrens

Det sies at personer med Asperger syndrom har svak forståelse for helheter / sentral kohrens. Det kjenner jeg meg mye igjen i. Jeg sliter med å se helheten. Ser ikke skogen for bare trær er et uttrykk som passer godt på meg. Og det er jeg som er utgangspunktet i denne bloggen om Asperger syndrom. Jeg tar utgangspunkt i meg og det jeg kjenner meg igjen i og kan forsøke å forklare til andre.

Andre mennesker ser dagen litt under ett. Jeg ser et glasskår på gulvet og det preger hele dagen min. På 1 x 1 cm. Det er så lite at ingen andre ser det. Men det er stort nok til at jeg fanger det opp med detaljblikket mitt og ikke får ristet det ut av hodet. Så stort er det bittelille og jeg selv blir liten og trenger noen til å stå opp for meg og holde liv i meg gjennom dagen. Det gjøres gjennom en turnusordning på tre skift i døgnet på sykehus.

Jeg er mye redd. Veldig redd. Livredd. Men ikke for de store linjene som sykdom, krig, terror og døden. Jeg er redd for at legen er ti minutter forsinket til samtalen vår eller at jeg ikke rekker å pakke alt når jeg en dag skal flytte på meg. Jeg er så redd at jeg pakker ned ting jeg egentlig skal bruke i hverdagen min. Mange dukker er pakket ned, for at jeg skal kjenne meg klar. I prosessen flytting, er dukker bare en simpel detalj for menneskene rundt meg. Men hvordan er det å være et sånt menneske?

Jeg kan ofte unngå å trekke slutninger i forhold til helheten og situasjonen. Jeg trekker slutninger basert på de små tingene, som at noen har klippet håret sitt betyr at de hater tilværelsen sin og jeg er en del av den tilværelsen. Jeg ser ikke at de er mennesker som tilpasser seg et samfunn der det å være velstelt er viktigere enn å holde på det vante og trygge.

Som andre med autisme viser jeg rigiditet og fortvilelse ved små endringer i omgivelsene. Det kan henge sammen med den sterke oppmerksomheten på alle detaljer og manglende forståelse av sammenhenger. Med Asperger ser jeg trærne, ikke skogen. Jeg ser ikke at de er en del av en helhet. De kommer en og en, trærne. Og noen ganger er de klynger på tre. Jeg klynger meg fast til detaljene. Helheten er for stor, for overveldende og gir meg meltdowns.

stien11liten

Trærne. 10 mm Sigma fisheye.

Reklamer

2 kommentarer om “Sentral Kohrens

  1. Jeg tenker det må være så slitsomt å være redd for så mye. Der må det jo gå så mye energi.. Behovet for trygghet er så grunnleggende, og du sliter hele tida for å kjenne trygghet i tilværelsen din. Det du skriver om sentral koherens, er veldig interessant, og eksempelet, – å se de enkelte trærne, men ikke hele skogen, – det gjør begrepet enkelt å forstå. Nok en gang, – du er flink til å sette ord på det meste!

    Likt av 1 person

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s