Noe i meg skriver høyt – til livet etterpå

Høyt, høyt oppe, der oppe hvor stjernene bor, der hvor månen lyser gult og skyene bare er hvite eller grå. Der oppe hvor Gud sitter, der oppe tenker jeg meg selv av og til. Jeg ser meg møte en venn som hadde Asperger, som jeg aldri rakk å bli ordentlig kjent med. Men han likte å plukke sopp, så jeg ville tatt med meg en kurv og en liten bit skog der det vokste kantarell, ja du vet fra det stedet på nedsiden av familiehytta vår.

Jeg hadde ikke lenger hatt anoreksi, for jeg tror ikke det finnes i himmelen. Sjel veier ikke på samme måte som kropp. Det finnes ikke BMI der oppe. Og jeg tror det er O2, altså luft der oppe. Jeg ville vandret hånd i hånd med farmor og mormor i hver sin arm, la meg kalle det kjærlighet. Luft og kjærlighet.

Det er noe med bestemødre som ikke kan erstattes og vi skulle dekke bordet med stek og sopp og nybakt loff. Jeg kunne spist alt sammen, for anoreksi fantes ikke og egentlig var alt bare luft bakt med omtanke; les kjærlighet. Også ville jeg ventet veldig tålmodig. Mer enn tålmodig, hvis man kan skrive det sånn, på mamma og pappa. For mamma og pappa skulle komme først noen tiår senere. Jeg snek i køen.

Imens jeg snek, eller ventet på å få snike, skrev jeg en bok du kan bestille ved å trykke på linken. «Klikk!»

Dette skriver forlaget om boka mi Dømt til å (over)leve:

«Dette er Helene Larsens andre bok og oppfølgeren til selvbiografien «Knapp nok – et jenteliv med Asperger syndrom» som kom i 2015. I denne oppfølgeren er fokuset på livet som tvangsinnlagt i psykiatrien, som kvinne med Asperger syndrom og tilleggsvansker.
Helene har kjempet for å få lov til å dø, men rettsvesenet har dømt henne til å (over)leve, som pasient med kontinuerlig tilsyn, innelåst i psykiatrisk sykehus. Til tross for dette makter Helene å vise oss de små hverdagsgledene hun opplever gjennom å få holde på med interessene sine. Samtidig forteller hun oss om tunge og mørke tanker og betraktninger og om hvordan livet oppleves innenfra hennes unike sinn.
Helenes forfatterstil er poetisk, selv når hun skriver prosa. I denne boken får hun vist flere av sine kunstneriske og kreative sider, i tillegg til vakker prosa inneholder boken flere dikt hun har skrevet, samt en rekke tankevekkende, gripende og utrolig vakre fotografier hun selv har skapt. Å fotografere de spesielle dukkene hun samler på, er en av Helenes sterke interesser og bildene viser med all tydelighet at her har vi med en ekte kunstnersjel å gjøre.»

Jeg skrev fordi det kommer Aspergere etter meg. Og deres pårørende kommer og noen vil vandre i villrede for de har heller kanskje ikke sine bestemødre å holde i hånda. Og et helsevesen som skal hjelpe dem kommer også. De trenger å lese, å lære og å se. Derfor skriver jeg så høyt. Så høyt at noen kan høre meg, om de legger godviljen til, eller lene seg mot min erfaring som om jeg var ei krykke. Boka mi er min krykke til folket der den står i hyller og ligger på nattbord.

Jeg tror ikke på religion, men jeg tror hardt på fakta og klamrer meg til tradisjoner og håp. Jeg har møtt for mange gode mennesker som har forsvunnet ut av hendene på meg til at jeg vil gi helt slipp på tanken om noe etterpå også. Men faktabasert, kan jeg si at det kanskje er helt tomt etter livet; siden vi ikke har beviser. Og det er greit det også. Tomhet er greit.

Jeg er grei, når jeg tilgir de som har forlatt meg eller lærer opp mennesker som vil forstå mer om Asperger syndrom. God fornøyelse (med boka, søndagsmiddagen eller hva annet du har på tunga i dag). Takk for oppmerksomheten.

Advertisements

4 thoughts on “Noe i meg skriver høyt – til livet etterpå

  1. Jeg skal kjøpe boka di om en stund, og jeg gleder meg til å lese den. Så stolt du må være over de to «barna dine», Helene. For bøkene er jo en del av deg, og så opplever du at de skaper sterke følelser hos leserne. Jeg innbiller meg at det gjør en forfatter lykkelig?

    Likt av 1 person

  2. Bestemødre og himmelsk mat. Samtaler med himmelens herre, Jesus. Hans ord er som lekre retter.

    Jorden. Samtaler med frelseren. Bibel og bønn.

    «Mennesket lever ikke av brød alene, men av hvert Guds ord.» (Lukas 4:4)

    «Gi oss i dag vårt daglige brød!» (Matteus 6:11, fra fadervår)

    Lik

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s