Memory before RAM

Noen ganger husker jeg mer enn jeg vil huske. Det er ikke noen sin skyld. Det er ikke det at jeg har masse vonde minner. Det er bare at jeg har en egen hukommelsesbank der minner vokser, eller eser ut og hever som en bolledeig.

Og noen ganger, kunne jeg kanskje tatt meg nettopp en bolle og holdt kjeft når jeg husket noe fra barndommen. Jeg hadde en så fin barndom, men jeg tror det gjør at jeg husker de gangene jeg følte meg ille til mote, mislykket eller fikk kjeft av en nabomann.

Det er når jeg sårer med minnene mine, jeg vet hvor høyt elsket jeg egentlig er. Når minnene mine berører de jeg er glad i, tretti år etterpå. Og selvsagt husker jeg mine egne svik som om de var i går enda det er ti år siden jeg returnerte til sykehuset fordi jeg ble vettskremt av mammas vaffelrøre. Unnskyld. Jeg er ikke stolt av det. Den stod til svelling og inneholdt sunne ingredienser som havregryn – for min skyld.

Nå snakker jeg og datamaskinen min om RAM som er minne. Dette «minnet» som kom i moderne tid og vi ikke snakket mye om enda da jeg kom til verden i år 1984. Det kan demonteres fra Macen og den ville ikke være i stand til å huske noe som helst. Jeg lurer på hvordan det ville være om jeg var utstyrt med bare RAM. Da ville jeg også miste de gode minnene når vi demonterte meg. Jeg ville ha glemt hvordan jeg lærte å skrive «kan jeg få en is?»

Jeg ville mistet sommerminnet om å kunne sitte på terassen og skrelle reker med mamma og pappa, og få et lass ferdigrenset i ny og ned fordi mamma og pappa renset raskere enn meg og var godhjerta ut i fingerspisssene. En dag, er jeg kanskje der igjen. Hvis ikke har jeg minnet, trygt bevart. Menneskelig hukommelse kom før RAM.

Noen ganger husker personer med Asperger syndrom på et deltaljnivå andre ikke kan fatte. Da er det noen ganger godt at noen er interesserte og vil lytte til mine minner og erfaringer, selv om de burde vært glemt for lengst. (Det er de ikke.)

Advertisements

2 thoughts on “Memory before RAM

  1. Det med å huske på detaljnivå kjenner jeg igjen fra min datter. Og jeg skal love deg hun korrigerer sin mamma hvis jeg tar en lettvint en med ca slik eller slik. Første gang jeg opplevde at hun husket detaljer var hun ikke mer enn 5-6 år, og husket tilbake da hun kun var 3 år. Noen ganger kaller jeg henne leksikon fordi hun husker alt så konkret med datoer osv. Hvor vi har vært og når vi var der. Ganske utrolig. Synes selv jeg har en rimelig god hukommelse, men kan ikke måle meg med henne. Fint skrevet som vanlig. Med ønske om en så god kveld videre som mulig.

    Likt av 1 person

    • Takk! Fordi jeg selv husker mye fra jeg er tre år, er jeg veldig opptatt av at man skal se de minste barna godt. Sånn at de får gode minner å huske tilbake på. Jeg for eksempel, fikk min første ring i Yoguslavia da jeg var 3. Jeg husker føttene mine på brosteinen og den mørke himmelen.

      Lik

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s