Folk flest snakker ikke om selvskading og selvmord og begravelser. Det er temaer de synes er vonde og vanskelige. Men jeg synes livets temaer er verre å snakke om enn døden.
Det er vanskeligere for meg å snakke løst og ledig om hvorfor jeg ikke har barn, at jeg ikke har kjæreste og ikke har noe romantisk forhold i bagasjen. Kaller noen meg peppermø blir jeg dypt såret. Fordi, det var ikke sånn jeg planla at livet mitt skulle bli.
Det er ikke det at jeg trenger å ha noen kjæreste. Kanskje burde jeg til å med leve alene siden jeg ikke er så flink til å ta vare på meg selv og derfor kan bli en byrde for andre. Og i tillegg blir jeg jo lett overbelastet av andre mennesker så mer enn litt taler for at jeg bør leve separat og ikke i par.
Likevel er det touchy når noen påpeker det jeg har gått glipp av i livet mitt, som ekte kjærlighet mellom to individer, føde et menneskebarn og oppdra det til å bli en person med livskvalitet. Jeg har rett og slett stanset evolusjonen. Det er en tung kappe å bære. Jeg vil ikke ha lys på den!

Helene, I find it hard not having children or a partner as well. I have worked with children so it wasn’t the same problem when I was younger. I look around and there are many lovely people without children, it just doesn’t always seem like there are many. Bless you ❤
LikerLikt av 1 person
Thank you. Sending Good thougts,
LikerLikt av 1 person
Skjønner veldig godt at dette er vanskelig!
LikerLikt av 1 person
Bra skrevet. Kjenner nok til dette ja.
LikerLikt av 1 person