Skammen, redselen og alt i mellom

«Jeg skammet meg der jeg lå og tenkte at jeg måtte, måtte prøve å bli litt modigere. Men ikke akkurat nå mens jeg var så redd.»

Sitatet er fra 1973 i Astrid Lindgrens bok Brødrene Løvehjerte. Jeg tenker at høsten er ganske skremmende. Det er skolestart for mange barn, ny jobb for mange voksne. Det handler om å modnes kanskje før man er klar til det. Når man har diagnoser, har man utfordringer som gjør at man kanskje også modnes i et litt annet tempo enn andre. På noen områder, modnes, eller eldres jeg, raskere. På andre, er jeg mer likt et lite barn i voksen tilstand.

Jeg skammer meg litt over at jeg ikke er tøffere. At jeg ikke klarer å stå opp for mennesker i samme båt som meg selv, bestandig. Javisst klarer jeg det stykkevis og delt, men ikke som en helt. Ikke så modig og menneskelig som jeg burde være, ikke så vennskapelig, ikke så heroisk. Hvis de veier mindre enn meg, spiser mindre enn meg og trener mer enn meg, blir jeg fanget av skammen. Er jeg ikke syk nok til å fortjene hjelp, og burde jeg ikke egentlig være modig nok til å leve livet mitt på egne bein? Det er sånne spørsmål skammen stiller meg.

Jeg skammer meg også når jeg ser talentene til enkelte Aspergere. Jeg er jo ikke like dyktig, kan ikke like mye. Er jeg i det hele tatt verdig nok til å være et medmenneske? Og et med Asperger-diagnose, er jeg bare de negative egenskapene som kommer av diagnosen? Disse med å fungere dårlig sosialt og sånn. Er jeg ikke det positive, som å kunne fokusere på noe og bli veldig god på det?

Hvem er jeg? En som strekker seg og gjemmer seg midt i mellom samfunnet og døden, kanskje. Jeg klarer ikke være noe mer, akkurat nå mens jeg er så redd.

angel

100 mm L-serie macro, gammelt kort og en miniatyrengel.

Advertisements

5 thoughts on “Skammen, redselen og alt i mellom

  1. Jeg mener jeg kan med god grunn påstå, etter å ha lest såpass mye om deg at du er så absolutt verdig nok og nei, du innehar ikke bare de negative egenskapene og du har rikelig med positive egenskaper.

    Likt av 1 person

  2. I buddhismen snakker de om «de to pilene». Det ene er problemet man har, det som gjør vondt. Som frykten. Men så kommer «den andre pilen» – skammen over frykten. Jeg har ikke helt skjønt hva de mener man skal gjøre, kanskje kan man forsøke å ikke la den andre pilen treffe? Det er nok med den første? Men det gir meg i alle fall en slags trøst at den andre pilen, den treffer alle, ikke bare meg. At den skammen over frykten er like vanlig som frykten i seg selv.

    Likt av 1 person

  3. Helene, you are certainly a leading light, who guides people through the tangled Web of misdiagnoses, confusion and heartbreak. Also my heart breaks for you because I see you trying so hard but you are still caught up.in a mesh of misunderstanding. I think.the day will come when you are recognised as an author who shines a light for those with aspergers or autism but not this doesn’t happen to everyone immediately, for some people it takes a long.time before their work is recognised. The same for musicians, artists and playwrights, some are hailed immediately, others take longer. Bless you on your journey, Helene, remember there are many of us who look for your blog and learn from your words. Thank you xx

    Likt av 1 person

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s