Da jeg var barn, skrev jeg lange historier i boka om bokstavene. «Jeg lærer å skrive,» het boka. Og jeg skrev. Men det var ikke nok. Jeg husker jeg ble irettesatt. De voksne ville jeg skulle skrive med minuskler (små bokstaver) og ikke bare versaler (store bokstaver). Men det var blokkbokstavene som hadde startet karrieren min, som i dag innebærer to bokutgivelser på Spiss forlag.
Jeg vet jo at jeg måtte lære meg å skrive med små bokstaver før eller senere. Men var det nødvendig å kritisere sjuåringen som skrev de fantastiske fortellingene av dem alle? Var det nødvendig å rive ned mestringsfølelsen med (krav til) forandring? Var det virkelig det? Jeg sitter igjen som et skralt spørsmålstegn.
Å skrive med blokkbokstaver i sosiale medier, får folk til å tro at vi skriker. Det er et rart samfunn vi lever i konkluderer jeg. Stort er liksom feil og dominerende, samtidig som vi lærer de store bokstavene først! Samtidig er vi er ikke store og bra nok før vi mestrer både små og store bokstaver på rett sted i setningen, setningene som i hovedsak består av minuskler.
Gjør meg svak, så jeg ikke våger å rope på deg med blokkbokstavene mine (blir feil i samfunnet vårt igjen) og kun pusler de sammen hvis vi spiller Scrabble. Når det står på spill, er det lov. Jeg kunne ønske det var litt større spillerom for å ikke følge normen og at utviklingen kunne skje i den enkeltets tempo.
aspergerinformator.com 
Vet du, datteren min som snart er 46 år, hun skriver fortsatt blokkbokstaver! Hun kan formskrift, men skriver MYE penere med store bokstaver. Hun er utdanna kjemi-ingeniør og jobber som avdelingsleder ved en større bedrift, og bruker sine store bokstaver, uansett! Jeg har aldri sett vitsen med å rette på henne, det har hele tiden vært hennes valg!
Begynn med store bokstaver igjen, du også……
LikerLikt av 1 person
Takk! Gøy å lese!
LikerLikt av 1 person
For meg betyr det ikke stort om en bruker små eller store bokstaver, det viktigste er at en skriver. Jeg kjenner og har jobbet med barn som har sterk dysleksi. Det finnes jo etterhvert mange hjelpemidler for dyslektikere og andre med lese/skrivevansker, men det er et trist faktum at mange av disse unngår å skrive noe som helst. Når jeg ser folk skrive,på FB, i aviser, andre steder, – til tross for at «produktene» deres hagler av skrivefeil, så får jeg stor respekt. Det er som de ser samfunnet rett i øynene og sier: Jeg har skriveproblemer, men SO WHAT???
Dette var litt på sida av det du skriver om, ( og du skriver jo bra uansett minuskler eller reversaler !), – men problemstillingene er liksom i samme familie!
LikerLikt av 1 person
Litt på siden men likevel en plass på skyteskive. Det er ikke helt utenfor. Det handler om hva vi lar være innenfor, sånn at flest mulig får uttrykke seg.
LikerLiker