Ulv i fåreklær

Jeg vet ikke hvor jeg skal begynne. Jeg hater løgn. Likevel bruker jeg det ganske ofte. Jeg bruker det for å passe inn i normen. Jeg sier ting jeg ikke mener. Og andre ganger pynter jeg på fasaden min og later som jeg er snill jente i (saue)flokk, mens jeg egentlig vil drepe den andre sauen som en ulv.

Det er ikke Asperger. Det er ikke Borderline. Det er ikke Anoreksi. Det er ikke grensepsykotisk. Det er ikke depresjon. Det er ikke angst. Eller kanskje er det suppa av alt sammen til sammen. Noe av dette, og noen ganger alt på en gang, farger meg jo, som om det var klærne mine eller pelsen min. Fårefjes blir ulvepels og grå og jeg går i stå.

Innenfor fasaden som en gang i eventyrlandet Norge var fårepels, sitter en forskremt jente og vet ikke opp eller ned og nettopp henne kan finne på å bryte loven. Ja, bryte loven og kanskje sende ut en drapstrussel eller fler. Ulven kommer frem fra hiet!

Så langt kan det gå og så kort kan hun komme i det å tilpasse seg normen, når hun sliter med sitt og ikke får oversikt på de andres innholdsrike, sprudlende, mer eller mindre kaotiske og systematiske liv fra fødsel til voksenliv. Jeg skriver om meg selv, en ulv i fåreklær.

wolf-in-sheeps-clothing-2577813_640

Foto: Pixabay

Advertisements

3 thoughts on “Ulv i fåreklær

    • Jeg er ærlig. Noen ganger er jeg for ærlig. Noen ganger går jeg utfor stupet. Men jeg fortsetter å reflektere, blogge og dele. Takk for at du leser, nok en gang. Jeg må si det igjen jeg også 🙂

      Lik

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s