Det var som å være full

Da jeg vokste opp, gikk jeg i skolekorps. På klarinettimene (jeg var ikke veldig flink til å spille) lo jeg så jeg ristet. Jeg visste ikke hvordan man skulle uttrykke følelser så jeg lo til jeg falt av stolen. Det var min følelsesmestring i en gruppe jeg ønsket å oppnå tilhørighet. Vi var tre-fire jenter, men ingen lo like mye som meg. Det var som å være beruset.

Jeg tror kanskje, at jeg dekket over for det jeg ikke kunne. Ikke kunne jeg spille i takt og ikke kunne jeg snakke «small talk» om ting andre på min alder var opptatt av. Ha-ha-ha, klukket jeg og ramlet sammen med flagrende notepapir så jeg nesten gråt. 

Jeg hadde heller ikke system på sakene mine. Det var vanskelig for meg å ha oversikt. Notene lå i en krøll i en plastpose med notestativ. Jeg klarte ikke få meg til å sette ting systematisk inn og bevare ordenen over tid. Det er kanskje ikke så rart, når man oppfører seg som om man har promille? (I et forsøk på å passe inn i ungdomsmiljøet.)

music-2556219_1280

Foto: Pixabay.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s