Bare småplukk

Det er ikke store greiene jeg skal skrive om nå i starten av uka mi. Men likevel er det det, for andre. Dette med livet og døden. Det er ikke noe de forholder seg til i hverdagen. Det kommer som sorger man aldri blir kvitt og gleder, når man får barn eller barnebarn, som skal forme livet enda viktigere, sterkere men også sårbart. Det å elske noen, har en risiko. Man kan bli såret, oppleve tap og sorg.

Men jeg, jeg er opptatt av nettopp småplukket mens jeg lever med selve døden i hånda. Dette dere andre ikke får øynene opp for mens dere er så travle med å leve. Detaljene i språket og motivene jeg finner når jeg går rundt med kameraet gir kvalitet. Jeg har fått vite at jeg «er nærme døden». Det gir meg en indre kraft. Det gir meg en ro selv ikke Sobril klarer å gi meg. Det er mye sterkere enn beroligende medisiner. Jeg er jo så opptatt av ord, jeg. Så når du sier frasene dine, kan jeg reagere kraftig.

Det kan være så enkelt som at du sier takk for i dag. Jeg blir sint for jeg har ikke ønsket dagen i dag. Eller i morgen. Også er jeg i den. Og i dette lille finner jeg enda mindre ting å fotografere stort. Da blir bare småplukk plutselig viktige bilder i en blogg om et kvinneliv med Asperger syndrom og tilleggsdiagnoser.

Advertisements

4 thoughts on “Bare småplukk

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s