Jeg hørte denne setningen fra en på jobb her jeg er innlagt. Han snakket ikke med meg. Kanskje ikke engang om noen jeg kjente. Men han snakket til en navnesøster av meg, som jobber her som ekstravakt. Han snakket om å lage felles middager, for «folk er jo så jævlig ensomme».
Jeg tenkte på Frelsesarmeen, suppe til folket og Kirkens bymisjon. I dag har TV2 innsamlingsprogram til Frelsesarmeen vi kan få med oss, forresten – så bidrar vi litt til felles middager som vernepleieren snakket om. Og så tenkte jeg på alle gangene jeg har kjørt forbi Værestedet med taxi på vei til legevakten. Det var en kafé i Oslo for rusmisbrukere og hjemløse. Og vet du hva? Det er lagt ned.
Det skal spares penger. Alt er økonomi, til og med lidelse. Eller kanskje spesielt lidelse. Det koster penger når noen faller ut av samfunnet eller rammes av sykdom. Det koster å gi omsorg, mat og helsehjelp. Jeg for eksempel, spiser en spesiell diett. Den er anorektisk, men likevel koster den penger. Jeg gleder meg ikke over juleribbe, men nyter musikken og lukta og fortellingene om den. Fra den gang jeg vokste opp, til å bli no´.
Rusmisbruker, avdelingsleder, lege, pasient. Vi er alle mennesker. Og noen av oss er jævlig ensomme selv om vi omgås andre mennesker som ivaretar oss. Det er dette utenforskapet. Dette med å ikke passe inn i mengden, det å ikke ha samme verdier som andre eller å ha dem uten å klare å gjennomføre. Det blir så tydelig, i jula, når de andre ønsker seg store middager jeg ikke tør unne meg eller slår ut håret på julebord med jobben jeg ikke har. Jeg er ikke så sosial, isolerer meg og har raknet som ei nylon-strømpebukse. Det er derav lenger og lenger hjem til familien – den jeg skulle ha stiftet.
P.S Gi en fellesmiddag på TV2 i kveld. Det skal jeg.
#desemberfortellinger å rope ut om.
rettelse: innsamlingen i dag er til røde kors,
aspergerinformator.com 
Kloke Helene,- «du ser meg ut som ei rakna nylonstrømpe…»
Men ensomheten finnes, i stor skala….Jeg har ei venninne som jobber som frivillig på Blåkors,- jeg er ikke så flink, men jeg besøker ei dame ganske fast, tilpasser når hun har tid… hun er ganske ensom, men ikke helt. Jeg er ikke ensom,- er ikke sånn som lider…. For det å være ensom, det har flere spektere…noen har INGEN rundt seg, andre har noen eller mange, sånn som du, men du er jo ensom oppi den mengden med folk som tar vare på …. Så ensomhet er vanskelig….
LikerLikt av 1 person