– Gledelig sprøstekt jul! Mat som kultur, tradisjon og følelser.

Verden er full av myter og meninger om mat. Maten er ikke bare næring. Mat er ikke bare kalorier, karbohydrater og proteiner. Mat er kultur, tradisjon og følelser. Det vet en anorektiker alt om, selv om vi er sabla gode på kaloriutregning. Jeg vet nemlig ingen som tenker like mye som meg på mat-minnene fra barndommen av. De gode minnene, de med samholdet rundt bordet, fingeravtrykket mitt på glasset av fett fra nydelig brie og smør på kjeksen, så grisete som bare en matglad unge kan være.

Disse siste dagene før jul, marinerte pappa juleribba i rødvin, salt og pepper. Det husker jeg som om det skulle vært akkurat nå, at jeg satt inne ved peisen og han tuslet rundt i huset. Han snudde og vendte på kjøttstykket og sjonglerte med biologi, fysikk og kjemi, egentlig. Alt for at ribba skulle få sprø svor, som vi kalte sprøtte. Vi har vært innom Ingrid Espelid Hovig og juksa litt, men også mer moderne kokker.

Hver lille julaften, i programmet Kvelden før kvelden som er i morgen, sniffet pappa opp de siste, rykende ferske tipsene for nettopp sprø svor – alt fra tallerken under ribba til gassbrenner ala de du lager Creme Brulé med, som jeg forøvrig aldri har smakt. En bloggleser sa hun slukte ordene mine som om de var nettopp den desserten, og med det mente hun at de smaker godt.

Da jeg var liten, gikk det mer i multer og julekaker og iskrem som Pias hestesko fra Diplom. Den nydelige smaken av karamell gjemt i vaniljeis med strø av sjokolade. Det var et hint av høytid. #denfølelsen når noe klaffer og vi hygger oss sammen rundt et bord. Da kan faktisk eplepai være en kake uten epler, om den er laget etter kunstens og imitasjonens regler. Det har jeg lest meg opp på og faktisk fått oppskriften.

Det er i boka Kjemi på kjøkkenet fra Humanist forlag forfatterne, to kjemikere har gått systematisk til verks for å undersøke velkjente påstander om mat. Verket handler om hva som egentlig skjer i maten når man lager og tilbereder den og dekker en Aspergers sult og hunger etter fakta og logikk og hva matbøker angår anorektikere gir litteraturen i denne boka en følelse av kontroll. Det er jo kanskje nettopp kontroll en anorektiker sulter for i en kaotisk og vanskelig livssituasjon!

Kjemikerne Anu Hopia og Erik Fooladi har prøvd å forstå matoppskriftene, fatte hvorfor de er som de er. De har laget matglede, forståelse og apetitt, rett fra kjøkkenbenken, komfyren og kasserollene. De har erstattet eplene i paien med noe helt annet og sett på hvorfor kaka faller sammen når den er tatt ut av ovnen. Kan vi reise oss fra bordet nå, og si takk for maten? Etikette er også kultur.