asperger syndrom · Hverdag · sosialt · tilleggsvansker

Pleier/pasient – kan vi være venner?

Jeg vet at du har familie. Jeg vet at du har venner. Jeg vet at jeg ikke er noen av delene – for deg. Men for meg er du en jeg snakker med, spøker med og sosialiserer med.

Jeg vet at du har taushetsplikt. Jeg vet at du ikke kommer til å snakke om meg ved middagsbordet, eller fortelle vennene dine at jeg er så flink med hunder, bilder eller ord. Ingen av delene kommer du til å si.

Jeg vet at du har fri fra sånne som meg på fritiden. Det er derfor det heter fritid og tiden med meg heter noe annet. Når du er hjemme, er jeg «ingen», eller i beste fall «jobb.» «Noen på jobben sa».

Jeg trenger ikke være i hodet ditt hele tiden, men jeg kunne ønske jeg ikke var så tabu, selv om det er trygt og godt for helsevesenet at taushetsplikt eksisterer. Det handler om vår personlige integritet.

Jeg vet at du ikke kan ringe meg, som med dine andre venninner. Men jeg vil så gjerne være vennen din når du sitter sliten med mannen din og trenger en god idé til samtale, refleksjon eller aktivitet. Jeg vil være en inspirator. Jeg vil være meg – fullt og helt, spill levende, et ekte engasjert menneske.

Jeg. vil. bare. være. god. nok. og. nå. frem. til middagsbordet. med. ordet. 

Reklame

En kommentar om “Pleier/pasient – kan vi være venner?

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s