asperger syndrom · Hverdag · sosialt

Lukke en grind, åpne en annen

Et år er gått og et annet har begynt. På godt og vondt. Både året som er gått og nye begynnelser.

Det er jo fint med et blankt nytt år å fargelegge, men jeg kjenner at jeg føler bildet mangler litt rammer. Rammer som jeg trenger.

Det at man ikke har noen garantier for det nye året skremmer meg. De jeg er glad i, blir et år eldre. Det er runde tall og jubileum. Og det er et år der kanskje feiringen man hadde forventet seg, ikke kan gjennomføres.

Ikke det at vi trenger store feiringer, vi er en liten familie som er veldig glad i hverandre og vet det, men det at ting liksom er på vent samtidig som endringen inntreffer, harmonerer ikke for meg.

Samtidig som jeg går i mine gamle fotspor, er altså unektelig et nytt år her. Vi skriver 2021 i dag. Jeg har ikke forutsetninger for å åpne opp for et nytt og bedre år, greier ikke ta det inn, men jeg kan heller ikke bare forbli i 2020. Det er umulig. 2020 er fortid. Kanskje kan jeg ikke greie å forholde meg til framtiden akkurat nå, men nåtid må jeg forholde meg til.

Med en tilstand på autismespekteret med Asperger syndrom kan det ofte være overveldende og vanskelig å forholde seg til endringer. Derfor beholder jeg nok de rammene jeg kan i hverdagen, som er gunstige nok, og fortsetter mrd rutinene mine som gjør at jeg behersker livet noenlunde.

Men jeg åpner også grinden for nye opplevelser med mine kjære. Ikke masse nye bekjentskaper, men menneskene som allerede er i livet mitt. Jeg håper vi får et ålreit år sammen.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s