anoreksia nevrosa · Hverdag · tilleggsvansker

Salt i sårene men sukker på grøten

Det er mange uttrykk med referanser til mat. Som salt i sårene og nok til salt i grøten. Men på grøten er det nok best med sukker, tenker jeg, smiler med tennene og tenker på julegrøten. Jeg spiser jo ikke den heller jeg, med anoreksiens grep omkring skjea, men jeg liker å høre om mat, tradisjoner, mimre og la meg imponere og oppleve andres materfaring. (Innlegget fortsetter under bildet.)

I diktboken Takk for maten av Jon Ståle Ritland stod det i diktet om salt:

«saltene i vevsvæskene
får blodtrykket til å stige»

Det fikk meg til å tenke på oppholdene på somatisk avdeling på sykehus. Når jeg har fått medisin intravenøst blandet ut i natriumklorid (saltvann). Da har jeg fått litt høyere blodtrykk enn jeg har naturlig. Medisinsk sett, er nok det høyere blodtrykket mer sånn det burde bære, om jeg hadde vært frisk. Samtidig skremmer det meg noe veldig, det med å være mer normal når jeg ikke føler meg normal.

Det handler likevel om å finne sin plass i livet, enten det er i sykesengen eller ute og kjempe og arbeide for et godt liv. Begge deler handler nemlig om det samme – å overleve. Det er bare det at noen ganger trengs mer drastiske tiltak, etter en brist. Og det at jeg vet gangen i dette, når det går rett til helvete, gjør at det ikke er så skummelt å falle. Jeg går ikke rundt og er redd for det i hverdagen min. Jeg er heller ikke redd for å dø, selv om jeg har en del mennesker i livet mitt jeg gjerne vil være her med og for.

Nå for tiden, jobber jeg for livet. På flere måter. Jeg kommer til å skrive mer om det etterhvert. Jeg vet også hvor sårbar jeg er, og hvor fort jeg faller når jeg faller. Og det som er trøst for andre, hjelper ikke på meg, som at noen kan finne trøst i en hyggelig middag. Men:

Vi som er glad i hverandre, vi sender hverandre sukkersøte smil og på bordet setter jeg sukker til kaffen, is og kaker. Det handler om å møtes ved bordet, selv om jeg ikke spiser vanlig mat. Selv om livet mitt er begrenset, kan jeg utvide grensene for sosialt samvær. Utvide horisonten. Lære meg å kjenne andre mennesker. Med mer eller mindre vanlige og uvanlige liv. Jeg verdsetter mangfold, også jmfr. innlegget om «barn» av regnbuen i går. Ønsker deg lørdagsgodt, hva det er for deg og dine. Alt godt, Helene Aspergerinformator.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s