Isfjellet

Man snakker ofte om toppen av isfjellet. Uten at jeg egentlig har tatt det helt innover meg, hva det egentlig betyr. Vi har så mange fraser, som vi bruker. I dag tenker jeg litt på isfronten også. At når toppen av isfjellet er der, fryser jeg meg noen ganger ned. Og isolerer meg. I dag er det julebord for oss i Fotoklubben, og jeg skal ikke gå. Jeg vet ikke om det kanskje er avlyst og, det har jeg ikke hørt noe om, det kan jo hende pga. smittevernhensyn, men uansett: jeg er hjemme. Innlegget fortsetter under bildet.

Jeg skal ikke gå, fordi det der virker så feil for de når jeg ikke spiser der. Ikke skal ha juletallerken eller et fiskealternativ. Ikke skal drikke noe extra godt, med eller uten alkohol. Og, fordi jeg syns det er vanskelig å snakke for meg noen ganger. Som om jeg drukner i alt det sosiale av koder, de jeg ikke følger for eksempel med å ha tom tallerken, enda jeg egentlig har et velutviklet språk. Innlegget fortsetter under bildet.

Jeg har fått høre, at jeg er bare til pynt. Hvis jeg ikke spiser. Og selv om jeg godt kan være et lite smykke i sølv og emalje lyser julerødt hjerte, er jeg mer sammensatt. Inni meg. Og det er ikke så lett da, når innsiden sier noe mer enn utsiden. Noe som er sånn at ingen ville tatt i det med ildtang. Innlegget fortsetter under bildet.

Så, jeg brenner inne med mørket mitt. Og gjør det til noe godt i dag, tenner kanskje adventslysene (riktig nok i LED) og koser meg med lesing. Ja, det høres ut som en god plan. Jeg er en planlegger. En syvende sans?